– For fem år siden hadde vi aldri trodd at dette var mulig, sier genetiker.

For 70.000 år siden inntok en ny menneskeart Europa. De nyankomne migrantene oppdaget ganske raskt at de ikke var alene. En helt annen menneskeart hadde allerede levd på de europeiske slettene i årtusener.

Den unge menneskearten, Homo sapiens (også kalt det moderne mennesket), levde side om side med neandertalerne i hele 30.000 år, før sistnevnte døde ut. Gjennom disse årene var det utallige møter og interaksjoner mellom artene, og i noen av disse møtene fikk mennesker og neandertalere barn med hverandre.

Det vet vi fordi nær sagt alle mennesker, med unntak av afrikanere, har noen få prosent av deres DNA i seg. Det kan for eksempel forklare noen av dagens forskjeller i immunsystemene til europeere og afrikanere.

Interaksjon med en annen menneskeart var imidlertid ikke ufarlig. Neandertalere hadde en rekke virus som Homo sapiens ikke var vant til, inkludert eldre former for influensa, herpes og HIV. Siden Homo sapiens ikke hadde utviklet et immunforsvar mot virusene, kunne epidemier herje fra familie til familie og stamme til stamme.

– Kom med kniv og skjold

Likevel overlevde de ferske migrantene. En ny studie, publisert i det biologiske tidsskriftet Cell, viser at mens neandertalerne smittet oss med nye virus, beskyttet genene deres våre forfedre mot de samme livsfarlige virusene.

– Moderne mennesker og neandertalere var så genetisk like at det var ikke en stor overgang for virusene å hoppe fra art til art. Men denne likheten gjorde også at neandertalerne kunne gi oss beskyttelse mot de samme virusene, sier medforfatter og evolusjonsbiolog David Enard i en pressemelding.

– Det er som om de kom med en kniv, men også hadde med seg et skjold, forklarer Dmitri Petrov, som også er en medforfatter av studien, til New York Times.

Et stort vitenskapelig steg

Forskerne vet nå mye om hvilke virus som fantes på den tida.

– Vi kan ikke bare si at «ja, moderne mennesker og neandertalere ga hverandre virus». Vi kan også si noe om hvilke virus som var involvert, sier Enard.

Det nye funnet er et stort steg videre i forskningen på vår arts genetiske og medisinske historie.

– For fem år siden hadde vi aldri trodd at dette var mulig, sier Lluis Quintana-Murci, en genetiker ved franske Pasteur Institute som selv ikke var involvert i studien.

Neandertalere og homo sapiens har de samme forfedrene. De levde i Afrika for om lag 600.000 år siden. Neandertalerne takket farvel til kontinentet først og spredde seg fra Spania til Sibir.

Har kartlagt neandertaler-DNA

Forskere har de siste årene, ved hjelp av fossiler, klart å rekonstruere hele genomer til våre utdødde søsken.

De fleste genene menneskene plukket opp fra neandertalerne, var trolig mer skadelige enn gunstige. Gjennom generasjonene ble de skadelige genene selektert bort, mens de fordelaktige ble gitt videre. Dette skjedde ved naturlig seleksjon. De som hadde gener som beskyttet mot virus, overlevde oftere epidemier og fikk barn.

Datidens virus var riktignok annerledes enn det som plager mennesker i dag. Dagens HIV, for eksempel, kom fra sjimpanser for bare hundre år siden. De eldgamle virusene som nå er oppdaget, kan likevel være forløpere til dagens sykdommer.

Forskerne understreker at neandertaler-genene fortsetter å beskytte milliarder av mennesker i dag.

– Vi er ikke noe annet enn et resultat av vår fortid, sier Quintana-Murci.

Toppbilde: (Erich Ferdinand, CC BY 2.0)

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.