Er det tungt å komme i gang med treningen? Du er ikke alene. Å foretrekke avslapning er faktisk medfødt, ifølge ny studie.

Høsten har for alvor meldt sin ankomst. Selv om det nå er lenge til kroppen skal se strand og sol igjen, betyr årstiden gjerne nye løfter om krafttak på treningsstudioet. Men hvorfor føles det så tungt å skrelle kroppen opp fra sofaen og inn på treningsstudioet?

En ny studie fra University of British Columbia viser at kampen er høyst reell, og at den faktisk foregår inne i hjernen din.

Matthieu Boisgontier og hans kolleger ønsket å finne svar på det de kaller for «treningsparadokset»: i flere tiår har samfunnet oppfordret oss til å bli mer fysisk aktive, men likevel viser statistikk at utviklingen har gått i motsatt retning. Vi blir bare latere.

Funnene fra forskningen ble nylig publisert i tidsskriftet Neuropsychologia, og viser til at hjernene våre kanskje rett og slett foretrekker at vi ligger på sofaen.

Boisgontier forklarer at det å bevare energi alltid har vært essensielt for menneskers overlevelse. Det har gjort oss mer effektive i jakten på mat og ly, i kampen om seksualpartnere og for å unngå rovdyr. Utspredelsen av fysisk inaktivitet kan dermed komme av hvordan hjernen vår fungerer, noe som har blitt utviklet og forsterket gjennom evolusjon.

Studien ble utført på unge voksne. Deltagerne ble satt foran en datamaskin, og fikk kontroll over en on-screen avatar. På skjermen dukket det opp små bilder, et av gangen, som viste enten fysisk aktivitet eller fysisk inaktivitet. Studieobjektet måtte så, raskest mulig, flytte avataren mot bildet av fysisk aktivitet og vekk fra bildet av fysisk inaktivitet. Deretter skulle de gjøre det motsatte.

Deltagerne i studien ble bedt om å reagere på enkle strektegninger av fysisk aktivitet og fysisk inaktivitet. Da ble det oppdaget at hjerneaktiviteten varierte avhengig av bildets art. Bilde: UBC Media Relations.

Samtidig som denne oppgaven ble gjennomført, rapporterte elektroder om hva som foregikk i hjernen til studieobjektet. Generelt sett var deltakerne raskere da de skulle flytte avataren mot de aktive bildene. Men avlesningene fra hjerneaktiviteten viste at denne oppgaven kostet hjernen hardere arbeid sammenlignet med når de skulle flytte avataren mot de inaktive bildene.

Fra lignende tidligere studier er det gjort kjent at folk raskere unngår stillesittende adferd og beveger seg mot aktiv adferd. Den spennende nyoppdagelsen i denne studien er at den viser at denne raske unngåelsen av fysisk inaktivitet koster oss noe – nemlig en økt involvering av hjerneressurser. Disse resultatene tyder på at tiltrekningen til stillesittende adferd er medfødt, og forplantet i hjernen vår.

Er det mulig å omprogrammere hjernen sin til å ville dra på trening?

Tja.

Ifølge Boisgontier er det vanskelig å endre på noe som oppstår automatisk, selv om du ønsker det, da du ikke er klar over hva som skjer. Men kunnskapen om at det skjer er et viktig første steg.

National Geographic