Russiske forskere vil gjenopplive mammuten og andre eksotiske og utdødde dyrearter.

Filmene om Jurassic Park skremmer ikke russerne fra å lage sitt eget «verdensledende paleo-genetisk forskningssenter» for å bringe utdødde arter tilbake til live.

Senteret, som allerede har skaffet seg finansiering på om lag 50 millioner kroner, ønsker blant annet å gjennopplive mammuter, ullhårede neshorn, huleløver og urgamle hestearter.

Det skriver Siberian Times.

Selv med det siste av moderne DNA-teknologi, er prosjektet svært ambisiøst.

Et problem er at DNA forvitrer over tid, selv om det er nedfryst. Forskerne må derfor sy sammen forskjellige DNA-fragmenter. Et håp er likevel at DNA-et til de utdødde dyrene er tilstrekkelig likt nålevende slektninger, slik at disse kan brukes til å fylle inn for ødelagte DNA-sekvenser. Den nærmeste nålevende slektningen til mammuter er asiatisk elefant.

Laboratoriet skal bygges i Sibir, der en rekke godt bevarte fossiler er funnet. Flere områder i Nord-Sibir fungerer som kolossale frysere og bevarer kroppene til dyr som døde for flere tusen år siden. I forrige uke ble en 40.000 år gammel hest funnet i Sakha-republikken i Sibir. I 2017 ble to 12.000 år gamle huleløver funnet i samme region.

– Det finnes ikke like mye unikt materiale noen andre steder i verden, sier forsker Lena Grigorieva til Siberian Times.

Skjelettet til en Mammuthus columbi, som står utstilt ved George C. Page Museum i Los Angeles, USA. De siste mammutene døde ut for om lag 6.000 år siden. Fotokreditt: WolfmanSF. Wikimedia Commons, (CC BY-SA 3.0)

Foreløpig har forskere kun klart å gjenopplive ett dyr. Det var en Pyreneisk fjellgeit, en art som døde ut i 1997. Geiten levde i kun syv minutter og ble dermed den eneste arten som har dødd ut to ganger, skriver IFLScience.

Russerne er forøvrig ikke de eneste som jobber med å gjenopplive den majestetiske mammuten. Et forskerteam fra anerkjente Harvard University har de siste årene jobbet med det samme. Forskerne benytter seg av den effektive gen-teknikken Crispr, som gjør det relativt enkelt å gå inn og endre det genetiske uttrykket i en celle.

– Egentlig blir det mer som en elefant med noen mammut-trekk. Vi er ikke i mål ennå, men dette kan skje i løpet av et par år, sa professor George Church til The Guardian i fjor.

Hvorvidt de lykkes, og hva konsekvensene vil bli, vil tiden vise.

Toppbilde: Mammuter hadde kolossale støttenner som veide like mye som en voksen mann.

National Geographic