Nå skal forskerne finne ut hvordan i huleste den får det til.

Vandrefalken kan fly i 325 km/t, mens geparden løper i 120 km/t. Imponerende nok, spesielt om du sammenligner med joggetempoet til de fleste av oss.

Likevel blekner disse topphastighetene i forhold til det den vesle Spirostomum ambiguum kan klare – sin kroppsstørrelse på snaue fire millimetre til tross.

Som du kanskje skjønner, er det ikke fart over lange avstander vi her snakker om. I stedet er det hastigheten den vesle protokisten klarer å krøke seg sammen på som nå imponerer forskere ved Georgia Institute of Technology.

Som en forsvarsmekanisme kan nemlig S. ambiguum krympe seg med over 60 prosent, fra en tynn strek til noe som ligner mer på en ball.

Og det er farten dette skjer på, som gjør at forskerne nå mener at vi har med verdens kjappeste vesen å gjøre – uten at de helt vet hvordan det fysisk går for seg.

Faktisk er hastigheten – på opptil 200 m/s2 – så forbløffende, at forskerne klør seg i hodet over hvorfor den vesle skapningen ikke ødelegger seg selv i samme slengen. Og det er nettopp det de nå vil finne ut av, gjennom et fireårig studium.

Bortkastet tid, sier du? Kanskje ikke, skal vi tro forskerne – som mener at funnene i studiet kan gi verdifull innsikt hvordan vi bedre kan lage avanserte roboter eller nanoteknologi.

– Som ingeniører, liker vi å se på hvordan naturen har håndtert viktige utfordringer, uttaler Saad Bhamla, assisterende professor ved Giorgia Tech.

Mens våre muskler baserer seg på proteiner, og dermed ikke fysisk kan oppnå slike hastigheter, er de kjappe bevegelsene til S. ambiguum mer fundert i den mekaniske verden, tror forskerne.

– Vi ser alltid for oss hvordan vi kan lage disse små tingene som vi ser svinse rundt i naturen. Hvis vi kan forstå hvordan de virker, kan denne informasjonen brukes til å utvikle små roboter som kan bevege seg kjapt med lite bruk av energi, skriver Bhamla.

Ikke minst vil innsikten fra studiet kunne fortelle hvordan det er mulig å lage små roboter som ikke ødelegges ved raske bevegelser, påpeker han videre.

 

Toppbilde: Carlos Delgado/CC BY-SA 4.0 – Tobi 87/CC BY-SA 3.0 – Georgia Tech

National Geographic