Mens gradestokken måler noen millioner røde, skal sonden holde romtemperatur.

Søndagens oppskytning av NASAs enorme Delta IV-Heavy-rakett med en Parker Solar Probe i tet, var heldigvis vellykket.

Dermed er farkosten, på størrelse med en liten bil, på vei mot sitt mål – som er å komme nærmere vår sol enn vi noen gang før har vært.

Til tross for at solas gravitasjon sørger for å holde hele solsystemet på plass, krever det overraskende mye energi å sende Parker Solar Probe nærme nok til å kunne utføre sitt oppdrag. Faktisk kreves det hele 55 ganger så mye energi å reise til sola enn til Mars.

Les også: NASA har kåret de beste husene å bo i på Mars

Godt hjulpet av gravitasjonen til Venus, vil sonden etterhvert slynges mot sola – med en fart som etterhvert vil utgjøre svimlende 692.000 km/t, noe som vil gjøre den til det kjappeste menneskeskapte fartøyet i historien.

Vel på plass i solas korona – altså det ytterste laget av stjernens atmosfære – vil Parker Solar Probe være så nær stjernen («bare» 6,5 millioner kilometer fra overflaten) at vi forhåpentlig kan skaffe verdifull kunnskap om de ekstreme kreftene som råder – samt hvordan solstormer kan påvirke livet her på jorda.

Om vi har lært noe som helst fra sagnet om Ikaros, er det også at det ikke er spesielt smart å fly for nær sola. Men hvordan kan det ha seg at et menneskeskapt fartøy kan overleve i temperaturer som anslås å ligge mellom én til tre millioner grader kelvin?

Ifølge NASA er det spesielt fire grunner til at Parker Solar Probe ikke umiddelbart vil smelte som et par voksvinger i møte med solas enorme hete:

1. Et ekstremt effektivt varmeskjold: Helt i front av sonden finner du et hvitt, reflekterende speil som tar unna den verste heten. Varmeskjoldet består av det ekstremt varmeabsorberende materialet carbon-carbon, som er styrket med grafitt, samt et indre lag med karbon-skum. Dette skjoldet, som takket være at det består av 97 prosent luft også er ekstremt lett, kan sørge for at sondens indre deler holder den nødvendige romtemperaturen.

2. Smarte styringskontroller: Ettersom ingen på jorda kan fjernstyre sonden, er den nødt til å gjøre jobben selv. Helt i ytterkant av skyggesonen fra varmeskjoldet sitter en rekke sensorer. Med en gang disse merker en økende eksponering for solstrålene, kan de autonome styringssystemene rette opp sonden slik at dens bakre deler ikke brenner opp.

3. God vannkjøling: Som alle som har forsøkt å overklokke en PC vet, kan god vannsirkulasjon gjøre underverker i varme områder. Takket være effektiv vannkjøling, kan sonden kvitte seg med overskuddsvarmen kjapt og greit.

Les også: NASA skal sende roboter til månen neste år

4. Sonden blir ikke én million grader varm: Selv om temperaturen rundt sonden er på noen millioner grader, er det faktisk ikke så varmt der – da hadde neppe varmeskjold, smarte styringssystemer eller vannkjøling overlevd særlig lenge. Dette er fordi temperatur er det man måler, mens varme er mengden energi som transporteres – i dette tilfellet via solens plasma-partikler. Disse er såpass godt spredd ut, at det ikke er så mange som treffer sonden til samme tid – og dermen er den reelle varmen anslått til å være «bare» rundt 1337 grader celcius.

Her kan du se en video som forteller litt mer om hvordan sonden (forhåpentlig) vil klare å takle de ekstreme arbeidsforholdende.

Toppbilde: NASA/Johns Hopkins APL/Steve Gribben

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.