Det var ikke nødvendigvis større hjerner som gjorde at vi tok over verden, ifølge ny forskning.

Det moderne menneskets unike og overveldende suksess har gjennom tidene blitt tilskrevet en lang smørbrødliste av faktorer.

Vårt språk, våre sosiale relasjoner, vår teknologiske kompetanse, våre symboler og vår kognitive utvikling.

En fersk studie, publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature, peker imidlertid på en annen årsak. Fundamentet for vår suksess er at vi utviklet en særegen økologisk nisje. I motsetning til for eksempel neandertalere hadde vi evnen til å tilpasse oss ulike ekstreme områder og miljøer.

Det gjorde Homo sapiens svært robuste for endringer i miljøet rundt oss. Forskerne forklarer denne evnen med at arten vår både er «generalister» og «spesialister» på en gang.

Arter som er generalister benytter seg gjerne av en rekke forskjellige ressurser og matkilder, og de kan leve under ulike forhold. Spesialister er derimot svært tilpasset forholdene rundt seg og har derfor også en begrenset diett og lav toleranse for endringer i omgivelsene.

– Homo sapiens er imidlertid bevis på at spesialister – folk som bor i regnskogen, og folk som jakter på mammut i kalde strøk – kan eksistere innenfor det som tradisjonelt sett er blitt definert som en art av generalister, sier Patrick Roberts, førsteforfatter av den nye studien, i en pressemelding. Han jobber ved Max Planck Institute for the Science of Human History i Tyskland.

Det gjør at det moderne mennesket kan overleve og blomstre i vidt forskjellige omgivelser, som ørkener, regnskoger, fjell og i bitende kulde i Arktis. 

Mens andre menneskearter levde i lignende klimaer, bosatte Homo sapiens seg i et bredt spekter av omgivelser. Illustrasjon: Roberts/Stewart, via Nature

Denne evnen er hjulpet av at Homo sapiens deler mat på tvers av familier, bytter varer i store handelsnettverk og kultiverer rituelle, mellommenneskelige forhold.

Neandertalere og andre utdødde menneskearter, slik som Homo erectus, døde trolig ut fordi de var avhengige av spesifikke matkilder, jaktmetoder og omgivelser, ifølge studien.

Toppbilde: Carolyn WIlczynski (CC BY 4.0)

 

National Geographic