De siste tiårene har vi antatt at mennesket ble utviklet fra ett sted i Afrika. Det viser seg mest trolig å være helt feil.

I hvert fall hvis vi skal stole på en gjennomgang av tilgjengelig forskning, begått av Eleanor M. L. Scerri med kolleger ved Oxford University i tidsskriftet Cell Biology.

Gjennomgangen er et realt slag på nesen til tesen om at det moderne mennesket utviklet seg én gang, fra én gruppe, som bodde på ett sted i Afrika for om lag 200.000 år siden.

På dette stedet mente man at våre forfedre utviklet en rund hodeskalle, et lite ansikt, en tydelig hake, avanserte verktøy og en sofistikert kultur. Deretter spredde denne gruppen seg over hele kontinentet og etter hvert resten av verden.

Det er dette som har vært den dominerende teorien de siste tiårene.

Flere forskningsfunn leder derimot gruppen til å avvise denne lineære historien om menneskets opprinnelse. Nei, mennesket må ha utviklet seg flere steder samtidig over store deler av Afrika.

De siste årene er det nemlig funnet fossiler i flere afrikanske land som deler både moderne og førmoderne trekk, i ulike kombinasjoner. Ta bare en titt på det 259.000 år gamle fossilet som er funnet i Sør-Afrika, det 195.000 år gamle fossilet funnet i Etiopia og det 315.000 år gamle fossilet som ble funnet i Marokko i fjor.

– Evolusjonen til menneskelige grupper i Afrika var multi-regional. Vår herkomst er multietnisk. Og evolusjonen til vår materielle kultur var, vel, multikulturell. Vi må se på alle regionene i Afrika for å forstå menneskelig evolusjon, sier Scerri i en pressemelding.

Rekonstruksjon av den 315.000 år gamle hodeskallen funnet i Marokko. Illustrasjon: Philipp Gunz, MPI EVA Leipzig, License: CC-BY-SA 2.0

Disse er blitt ansett å stamme fra ulike, nær beslektede arter av Homo sapiens. Men kanskje er de alle Homo sapiens. Noe som betyr at arten vår pleide å være langt mer mangfoldig enn vi er i dag.

– Dersom du ser på hodeskallene, ser du at de forskjellige trekkene på moderne mennesker kommer fra ulike steder og på ulike tidspunkter, forklarer arkeolog Scerri til The Atlantic.

Det vil si at våre forfedre bodde i isolerte grupper over hele Afrika. I disse gruppene utviklet menneskene seg ulike trekk og ga opphav til en overraskende bredde av menneskelige former. Når man fikk barn på tvers av disse gruppene, dro etterkommerne nytte av de beste egenskapene som evolusjonen hadde å tilby.

Urgamle gjenstander fra nord og sør i Afrika. Illustrasjon: Eleanor Scerri, Francesco d’Errico og Christopher Henshilwood

Vi antar at Homo sapiens oppstod for 300.000 år siden. Likevel kan det være at noen av de viktigste trekkene vi forbinder med det moderne mennesket, ikke var til stedet i ett og samme menneske før om lag 100.000 år siden, eller kanskje til og med så sent som 40.000 år siden.

– Det mest overraskende aspektet ved forskningen vår, er at i store deler av vår forhistorie var den menneskelige populasjonen for det meste isolert fra hverandre, sier Scerri til Gizmodo.

Flere av kollegene til forfatterne bak den ferske artikkelen, gir sin støtte til teorien. Teorien er raskt i ferd med å bli dominerende i fagfeltet, forteller Jean-Jacques Hublin, forsker ved Max Planck Institute for Evolutionary Anthropology, til Gizmodo.

– Det kommer stadig mer bevis på at utviklingen av såkalte moderne mennesker ikke foregikk på et avgrenset sted sør for Sahara og på et spesifikt tidspunkt, sier han.

Toppbilde: Denne hodeskallen, kalt Jebel Irhoud, er 315.000 år gammel. Foto: Ryan Somma, CC BY-SA 2.0

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.