Disse ungene hadde spesialdesignede tær til å gripe fatt i mødrene … og klatre opp i trærne!

Glem stødige bæremeiser, behagelige bæresjal og påkosta barnevogner. For tre millioner år siden hadde ikke våre forfedre slike innretninger som hjalp dem med å holde styr på ungene sine.

Du har nok allerede stiftet bekjentskap med Australopithecus afarensis:

Rekonstruert hode til «menneskeapen» Australopithecus afarensis (Rekonstruksjon: John Gurche / Bilde: Tim Evanson [CC BY-SA 2.0], via Wikimedia Commons)

Lucy – et av verdens mest kjente fossiler, tilhørte denne arten. Men det er levninger av et annet individ, som på et tidspunkt ble kalt «Lucys baby», som nå vekker oppsikt.

DIK-1-1 er et forholdsvis komplett 3,3 millioner år gammelt skjelett av en Australopithecus afarensis-barn. Faktisk levde hun hundre tusen år før Lucy. (Og det er jo litt upassende å referere til henne som babyen til en etterkommer …)

Skjelettet har fått navnet Selam, som betyr «fred» på amharisk – det offisielle språket i Etiopia, der skjelettet er funnet.

Selams fot ble funnet i 2002, og undersøkelser viser nå at den er ganske lik våre føtter, men med en distinkt forskjell: Stortåa er kurvet, på samme måte som foten til en sjimpanse!

Til venstre: Foten til et barn som levde for 3,32 millioner år siden. Høyre: Levningene av barnefoten sammenlignet med fotavtrykket til en voksen Australopithecus afarensis. (Bilde: Jeremy DeSilva / Cody Prang, via Live Science)

– Den er lik vår i at den ikke stikker ut til siden, men den har langt mer mobilitet og kunne antagelig gripe tak i ting. Ikke like godt som en sjimpanse, men definitivt bedre enn det et menneske kan, sier paleoantropolog Jeremy DeSilva ved Dartmouth College i New Hampshire. Han er også hovedforfatter av studien som er publisert i Science Advances.

Trolig brukte Selam og andre Australopithecus afarensis-barn den kurvede stortåa til å klamre seg fast i mødrenes kropper da de ble båret rundt. DeSilva tror også at de klatret i trær, både for å få tak i mat – men kanskje spesielt for sikkerhet.

– Vi har funnet fossiler av svært store rovdyr. Jeg kan ikke begripe hvordan de skal ha overlevd hvis de ikke de klatret opp i trærne om natta.

Han legger til at det heller ikke er funnet bevis for bruk av ild eller konstruksjoner i Afrika før en million år etter Selams levetid.

Det nokså fullstendige skjelettet av barnet som har fått navnet «Selam». (Bilde: Credit: Zeresenay Alemseged, via LiveScience)

Disse tidlige menneskelignende skapningene var altså bedre rustet til å klatre i trær enn det vi er – men neppe på nivå med apene.

– Selv om de hadde mer plass til gjenstander mellom første og andre tå, hadde de ikke gripeevnen til aper, forklarer Carol Ward ved universitetet i Missouri, til LiveScience. Hun var ikke involvert i studien, men jobber med å analysere Selams ryggrad og ribbein.

– Føttene er åpenbart tilpasset for gange, og viser hvor viktig livet på bakken var for disse skapningene, sier Ward.

Ifølge Jeremy DeSilva er funnet enestående og gjør at vi kan studere utvikliongen til forfedrene våre på helt nye måter.

– Det åpner et vindu inn i livet til et barn som levde for tre millioner år siden!

Toppbilde: Zeresenay Alemseged, via Live Science

National Geographic