– Vi prøver å gjenskape neandertalernes sinn.

Det sier Alysson Muotri til Science Magazine. Han er genetiker ved University of California, San Diego og står bak ny, banebrytende forskning.

Forskningen kan gi oss svar på hva som skiller oss moderne mennesker fra våre nærmeste slektninger.

Muotri og kollegene hans har brukt stamceller for å gro små hjerner på størrelse med erter.

Cellene er tatt fra mennesker, men ved hjelp av genmanipulering har minihjernene fått DNA-et til neandertalere. Teknikken, kjent som CRISPR, er en måte å endre og tilpasse genomer – den arvemessige informasjonen til en organisme, som er kodet inn i dets DNA.

Hjernene er såkalte organoider og inneholder noen av de grunnleggende strukturene i en voksen hjerne, men er ikke i stand til å ha tanker eller følelser, skriver The Guardian.

Skal koble hjernene til roboter

Ved å sammenligne neandertalerhjernene med menneskehjerner fant forskerne en rekke forskjeller. Flere av disse forskjellene er også blitt funnet i hjernene til barn med autisme, skriver Science Magazine.

– Jeg vil ikke at familier skal tenke at jeg sammenligner autistiske barn med neandertalere, men det er en viktig observasjon, sier Muotri, som selv har en stesønn med autisme.

– Hos moderne mennesker er disse forskjellene knyttet til mangler i hjerneutviklingen som er nødvendig for sosialisering. Hvis vi tror at dette er en av våre fordeler sammenlignet med neandertalere, er det relevant.

Forskerne skal nå koble menneskelige organoider til roboter som ligner på krabber. Formålet er å se om organoidene lærer å kontrollere robotens bevegelser. Etterpå er planen å sammenligne dem med roboter drevet av neandertalerhjerner.

Det blir mildt sagt et merkelig skue.

Kranium av neandertaler funnet i 1908 i Frankrike. Foto: Luna04 (CC BY 2.5)

Neandertalernes DNA

Det er 400.000 år siden moderne mennesker og neandertalere delte seg i to ulike arter. Menneskene som ble i Afrika ble til det moderne mennesket, mens de som dro nord til Europa ble til neandertalere.

Forskere fant genomet til neandertalerne i 2010. Det avslørte blant annet at alle ikke-afrikanske mennesker har 1-4 prosent av deres DNA i seg.

De siste årene har også forskning knust en rekke myter om disse fortidsmenneskene. På noen områder var de like utviklet som nåtidens mennesker. De hadde en velutviklet kultur. De gravla sine døde, kunne kokkekunst, gikk i klær og hadde trolig et eget språk.

Den nye forskningen kan på sikt fortelle oss mer om hvorfor de døde ut, mens mennesket koloniserte store deler av jorda.

– Er det en biologisk grunn til hvorfor det moderne mennesket formerte seg til å bli millioner og etter hvert milliarder personer, spredt ut over hele verden? sier Svante Pääbo til The Guardian.

Toppbilde: Joe McNally, National Geographic

 

National Geographic