Fermis paradoks har holdt astronomer våken om nettene siden 1950-tallet. Hvor pokker er alle romvesenene?

For 68 år siden spurte fysikeren Erico Fermi: Når den beregnede sannsynligheten for at det finnes romvesener er så høy, hvorfor finner vi ingen bevis på utenomjordisk intelligens?

Han hadde et poeng. Universet er enormt. Det er 400 milliarder stjerner bare i vår egen galakse Melkeveien. Dessuten er det mer enn 170 milliarder galakser i vårt observerbare univers.

De fleste stjerner har planeter, og en hel del av disse planetene må inneholde nødvendige mineraler og være innenfor en stjernes beboelige sone med flytende vann. Så selv om sannsynligheten for at det finnes liv på hver enkelt av disse planetene er lav, så er sjansen svært stor for at det finnes liv på noen, er tankegangen.

Så hva er det som skjer?

Det har Anders Sandberg ved Future of Humanity Insitute, samt Eric Drexler og Tod Ord ved Oxford forsøkt å svare på i den nye artikkelen Dissolving the Fermi Paradox.

– En kan svare på Fermis paradoks ved å si at intelligens er veldig uvanlig, men da må det være enormt uvanlig. En annen mulighet er at intelligens ikke varer særlig lenge, men det er nok at kun én sivilisasjon overlever for at den blir synlig, forklarer Anders Sandberg i en e-post til Universe Today.

Han mener at forsøk på å forklare paradokset med at alle romvesener med intelligens oppfører seg på samme måte (for eksempel med å unngå kontakt med oss) faller på stengrunn fordi det forutsetter at hvert individ i det samfunnet må oppføre seg på samme måte, noe han kaller «den sterkeste sosiologiske påstanden noensinne».

– Hva nå enn svaret er, må det mer eller mindre være et merkelig ett, skriver han.

De tre forskerne har tatt en titt på parameterne som ligger til grunn for paradokset. Er sannsynligheten for utenomjordisk intelligent liv egentlig så høy som, vi tidligere har trodd?

Drakes ligning. Foto: University of Rochester

Særlig så de på Drakes ligning, som beregner ut fra en rekke nøkkelfaktorer, hvor mange observerbare sivilisasjoner det finnes i en galakse.

I stedet for å gjette seg frem til ulike verdier, tok forskerne utgangspunkt i både den høyeste og den laveste verdien parameterne kan ha, basert på dagens kunnskap.

– Vi har funnet at selv når vi bruker estimatene, som er basert på gjetninger, kan vi ha en situasjon der antallet sivilisasjoner i galaksen i gjennomsnitt (mean) er ganske høyt – for eksempel 100 – men likevel er sannsynligheten for at vi er alene i galaksen 30 prosent!

Forskerne konkluderer at vi med mer sikkerhet enn tidligere kan si – basert på det vi nå vet – at vi for øyeblikket mest trolig er den eneste intelligente arten i Melkeveien.

Det betyr imidlertid ikke at mennesket nødvendigvis er alene i universet, eller at det er lite trolig at vi kommer til å finne tegn til utenomjordiske sivilisasjoner.

– Sannsynligheten for at det oppstår liv og intelligens på en planet har en ekstrem usikkerhet etter det vi foreløpig vet – vi kan ikke utelukke at det oppstår nær sagt alle steder som har de riktige forholdene, men vi kan heller ikke utelukke at det er astronomisk sjeldent. Det leder oss til en enda sterkere usikkerhet om antallet sivilisasjoner, noe som får oss til å konkludere at vi med høy sannsynlighet er alene. Likevel konkluderer vi også med at vi ikke bør bli for overrasket dersom vi finner utenomjordisk intelligens, forklarer Sandberg.

Det er ikke akkurat det mest tilfredsstillende svaret. Men med dagens elleville teknologiske utvikling, vet vi mer om verdensrommet nær sagt fra uke til uke. En astronom ved SETI tror vi bare er 20 år unna å finne intelligent liv i rommet.

Kanskje er vi ikke helt alene likevel.

Toppbilde: NASA

National Geographic