Hvordan har utenomjordiske sivilisasjoner steget frem og forfalt? Utfallene, ifølge ny forskning, er død, kollaps – eller bærekraftig overlevelse.

Har klimaforandringer allerede drept alle romvesnene som vi søker etter? Det er en mulighet, ifølge Adam Frank:

– Se for deg at syv av ti mennesker du kjenner plutselig døde. Det er ikke åpenbart om en kompleks teknologisk sivilisasjon kan overleve drastisk temperaturøkning.

Frank er astrofysiker ved Universitetet i Rochester, New York, og er hovedforfatter av den nye studien. Målet er å se menneskeskapte klimaendringer i et større bilde – et perspektiv på 10.000 lysår, hevder Frank selv ifølge Live Science. De har anvendt matematiske modeller basert på forsvinningen av den første sivilisasjonen på Påskeøya, for å simulere hvordan ulike tenkte grupper romvesener kan ha vokst frem og forsvunnet etter hvert som de i økende grad utnyttet sine planeters naturressurser.

– Påskeøya er et svært nyttig eksempel fordi mange studier indikerer at innbyggerne tømte øyas ressurser, noe som førte til hungersnød før befolkningen døde ut, sier Frank

I en pressemelding skriver astrofysikeren:

– Fysikklovene forutsetter at enhver ung populasjon som bygger en energiintensiv sivilisasjon lik vår egen, vil få «feedback» fra planeten. Ser vi klimaforandringer i en slik kosmisk sammenheng, kan det gi oss bedre innsikt i hva som skjer med oss nå og hvordan vi skal hanskes med det.

Resultatene fra simuleringene er kanskje – ikke overraskende – ganske nedslående. Av de fire mest vanlige utfallene, var tre av dem dommedagsscenarier! Og det fjerde og mest positive utfallet, krevde svært mye av populasjonen…

Men la oss ta de dårlige nyhetene først:

Det første scenariet kaller vi «avdød». Her skyter sivilisasjonens befolkning til himmels over en kort tidsperiode, og etter hvert som romvesenene sluker energi og spyr ut drivhusgasser, stiger temperaturen. Til slutt synker befolkningstallet drastisk fordi det blir vanskeligere og vanskeligere å overleve. Populasjonen stabiliserer seg igjen, men bare en brøkdel overlever.

De to neste dommedagsscenariene kalles «kollaps». I det første utfallet tar ikke romvesenene grep etter hvert som ressursene forsvinner og temperaturen stiger. I det ene «kollaps»-scenariet, tar de grep, men klimaendringene er allerede så langt på vei at det ikke nytter å snu trenden.

– Det siste scenariet er det mest skremmende. Selv om de gjør de riktige tingene, kollapser populasjonen fordi de ikke agerte tidsnok, sier Frank.

Men du ble lovet et positivt utfall også, og det har forskerne kalt «bærekraft» – noe som kanskje ikke er så overraskende.

I likhet med de andre scenariene, stiger både temperatur og befolkningen helt til de forstår hvordan ressursbruken deres påvirker naturen. Eneste mulighet for overlevelse er, ifølge forskerne, at romvesenene går over til å bruke bærekraftige ressurser som solenergi.

Sivilisasjonen er reddet!

 

– På tvers av kosmisk rom og tid, vil du ha vinnere – som forstod hva som foregikk og fant en veien gjennom det – og tapere som ikke klarte å ta seg sammen før sivilisasjonen deres havnet i grøftekanten, konstaterer astrofysiker Frank.

– Spørsmålet er: Hvilken kategori ønsker vi å havne i?

Se video av astrofysiker Adam Frank som forklarer forskningen:

Toppbilde: University of Rochester illustration/Michael Osadciw

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.