De som tror at Islands befolkning er det nærmeste vi kommer «ekte» vikinger, må nok tro om igjen. Sagaøyas tidligste beboere er nemlig genetisk likere dagens nordmenn, viser ny forskning.

På 800-tallet krysset vikinger Nord-Atlanteren på jakt etter nytt land. Det var både menn og kvinner, og med seg hadde de slaver fra De britiske øyer. Noen av disse endte opp på Island, og i løpet av de neste 500 årene gjorde de øya til sitt hjem.

Ifølge forskere tilknyttet det islandske genforskningssenteret deCODE Genetics, hadde disse første bosetterne mer til felles – rent genetisk – med samtidens nordmenn, irer og skotter enn de som faktisk bor på Island i dag.

I den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Science, har forskerne kartlagt fullstendig arvemateriale fra 27 islandske skjeletter, i hovedsak datert til vikingtiden for mer enn 1000 år siden. Ifølge Videnskab.dk, anslås disse etterlevningene å være fra 1.-3. generasjon islendinger.

– Det er interessant at en av de tidligste islendingens genmateriale allerede var en blanding av norsk og gælisk DNA. Dette tyder på at blandingen av gener skjedde før de ankom Island, kanskje i forbindelse med vikingbosetninger i Irland og Skottland, sier Matthew Driscoll ved Københavns Universitet, som selv ikke var med på studien.

Forskningen viser også at barn av slaver etter hvert ble en del av befolkningen.

– Det var status å ha mange slaver, og en måte å få flere var å la de få barn. Dessuten vet vi fra sagaene at det ikke var uhørt at vikingene lå med de kvinnelige slavene, forklarer forskningsleder Kári Stefánsson ved deCODE Genetics.

Kartet over viser reisene til skandinaviske vikinger på 800-tallet. (Illustrasjon: Max Naylor, via Wikimedia Commons.)

Funnene stemmer også overens med det man i evolusjonsbiologien kaller for genetisk drift.

Denne teorien går på at små, isolerte populasjoner ikke forandrer seg gjennom naturlig utvalg, men snarere på grunn av tilfeldigheter. Over mange generasjoner vil individene i en liten befolkning være svært sårbare for ulykker, katastrofer og tøft klima. Dermed vil store deler av det genetiske mangfoldet forsvinne i tilfeldighetens «flaskehalser».

Kort sagt: Den islandske befolkningens arvemateriale har med tiden skrumpet inn og blitt mer ensartet!

Islendingene har vært gjennom mange slike flaskehalser som har gjort at arvemassen er skjøvet langt vekk fra utgangspunktet – lengre enn det folkebevegelser har gjort her i Norge og på De britiske øyer

– Nå kan vi faktisk se at teorien om genetisk drift holder vann og stemmer med virkeligheten, utbryter professor Tom Gilbert, som leder den islandske forskningen.

Ifølge Videnskab.dk, poengterer Gilbert at denne kunnskapen er nyttig i forbindelse med beskyttelse av dyrebestander. Han mener forskningen er et bevis på at genetisk drift kan være en reell trussel mot isolerte populasjoner hvor det genetiske mangfoldet er sårbart.

Toppbilde: Oscar Wergeland, via Wikimedia Commons.

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.