Det er ikke mange organismer på jorda som minner om blekkspruter. Er det fordi de egentlig ikke er herfra?

Forestill deg at du aldri har hørt om blekkspruter før og ble fortalt at denne videoen viser et romvesen. Ville du vært i tvil?

Blekkspruter er svært fascinerende med sine tentakler som beveger seg med en viss grad av autonomi og imponerende kamuflasje. I tillegg er de svært intelligente.

Men de kan da ikke være romvesner? Jo, det kan faktisk hende, mener 33 forskere står bak en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Progress in Biophysics and Molecular Biology. Denne studien er åpenbart kontroversiell, men la oss likevel se nærmere på forskningen.

Den rådende tanken er at blekksprutene utviklet seg fra nautiloideer for omtrent 500 millioner år siden, skriver Quartz. Men den genetiske utviklingen fra nautiloidea til sepia til akkar til blekksprut finnes ikke i noen andre livsformer fra denne tidsperioden, mener forfatterne bak den nye studien.

– Dens store hjerne og sofistikerte nervesystem, kameraaktige øyne, fleksible kropp og momentane kamuflasje via evnen til å skifte farge og fasong er bare noen av de slående trekkende som plutselig dukker opp i blekksprutens evolusjon, skriver forfatterne.

– Det er derfor plausibelt å foreslå at blekksprutene evolusjonsmessig later til  å stamme fra en fjern «fremtid», eller mer realistisk sett fra kosmos.

Her er det greit om du faller litt av. Men rarere blir det!

Ifølge Quartz mener forskerne at det er mulig blekksprutene kom til jorden som en allerede sammenhengende gruppe med fungerende gener for flere hundre millioner år siden, muligens som nedfryste befruktede egg.

Forfatterne innrømmer selv at teorien deres går i mot det rådende paradigme innenfor forskningen. Det er også verdt å nevne at artikkelen har vært gjennom et år med fagfellevurdering før publisering.

Men som om ikke det var nok, ønsker forfatterne også å støtte opp under teorien om «panspermier» – en idé om at kimene til liv sprer seg fra planet til planet via meteoritter. I denne sammenhengen kan det være snakk om ulike virus eller bakterier som tåler påkjenningen av å reise gjennom verdensrommet.

Det vitenskapelig miljø er, kanskje ikke overraskende, ikke imponert. Overhodet.

I en kommentar til artikkelen skriver virolog Karin Moelling ved Max Planck-instituttet for molekylær genetikk, at forskningen er nyttig fordi den retter oppmerksomhet mot det at det ennå er mye vi ikke vet om livets oppstandelse på jorden.

– Men hovedargumentet om at virus, mikroorganismer eller dyr kom til oss fra verdensrommet, kan ikke tas alvorlig, legger hun til.

Samtidig forsvarer Quartz-skribent Ephrat Livni forskningen (på en måte). Han skriver at slike «intellektuelle bråkmakere» er nødvendige fordi de artikulerer ukonvensjonelle ideer og provoserer oss til å revurdere det vi tror vi allerede vet.

Og immunolog Edward Steele, en av forfatterne bak studien, trekker frem et historiske eksempel i forsvar av den kontroversielle forskningsartikkelen:

– Dette minner om problemet Galileo Galilei hadde i møte med katolske prester i sin samtid – de fleste nektet å kikke gjennom teleskopet hans og observere Jupiters måner.

Toppbilde: Albert Kok [CC BY-SA 3.0], via Wikiemedia Commons.

National Geographic