I den blodige krigen mot termittene, har maur et overraskende ess i ermet.

Bildet under viser en afrikansk matabele maur som behandler såret til en kamerat som har fått et ledd bitt av under en voldelig kamp mot termitter. Som man kan se, er to bein blitt bitt rett av.

Behandlingen er svært effektiv. Uten hjelp dør 80 prosent av maurene av skadene, men etter å ha gjennomgått behandling overlever hele 90 prosent, ifølge forskere ved Universitetet Würzburg. Behandlingen øker dermed sjansen til å overleve med hele 450 prosent.

Vi vet ikke om noen andre insekter om utøver «medisinsk» hjelp. Forskerne bak funnet tror at denne oppførselen kan være unik i hele dyreriket.

Det er forskerne Erik T. Frank, Marten Wehrhahn og Karl Eduard Linsenmair som har studert oppførselen til disse maurene nøye. Svært nøye. Detaljene de har funnet om livet til matabele maurene er fascinerende.

Foto: Erik T. Frank

Maurarten er vanlig i Afrika sør for Sahara, der de lever svært actionfylte og farlige liv. Daglig går de til massive og risikofylte angrep på termitter. Store bataljoner på 200 til 600 maur går til angrep samtidig mot store termittuer, hvor de dreper og haler termitter tilbake til sin egen tue der de blir til mat.

Men termittene lar seg ikke ta til fange uten kamp. Termittsoldater, med sine kraftige kjever, kan bite av hele maurledd. Det er derfor svært vanlig at de aggressive maurene blir såret i kamp. Da tilkaller dem sine lagkamerater ved å gi fra seg et kjemisk stoff. Det får maur til å bære sine likemenn tilbake til tuen. Det som skjer der er en sensasjon i dyre- og insektsverdnen.

Maurene behandler det åpne såret ved å slikke det intensivt, noen ganger i flere minutter. Forskerne antar at de gjør dette for å rense såret og muligens legge på et antibakterielt stoff med spyttet deres. Slik reduserer de risikoen for infeksjon.

Mauren i midten av bildet har en termitt hengende på hodet sitt. Foto: Erik T. Frank

Samtidig fant forskerne at ikke alle maurene får hjelp. Det forgår en nådeløs seleksjon på slagmarken. Maur som mangler fem av seks bein blir liggende igjen etter angrepet. Forskerne mener det er de sårede maurenes eget valg. Maur som er lettere skadet trekker til seg leddene for å gjøre det lettere å bære dem. Tungt skadede maur derimot nekter å la seg frakte og vrir og kaver seg unna hjelpen.

– De samarbeider ikke med hjelperne og resultatet er at de blir lagt igjen, sier Erik T. Frank i pressemeldingen.

Her studerte forskerne maurenes tokt mot termittene. Foto: Erik T. Frank

Denne videoen, laget av National Geographic, oppsummerer funnene:

Toppbilde: Erik T. Frank

National Geographic