Svaret er jo åpenlyst, tenker sikkert de fleste.

Hvilken farge har den klassiske tennisballen? Gul eller grønn? Spørsmålet kan virke uskyldig og på grensen til banalt, men det har skapt en real Twitter-feide.

Det hele startet med at en Twitter-bruker stilte spørsmålet for å løse en uenighet med kona. Alternativene man kunne velge blant var grønn, gul eller en annen farge.

Nær 30.000 svarte på meningsmålingen, og svaret vil trolig overraske de fleste. Folket var svært delt. 52 prosent svarte grønn, 42 prosent svarte gul og 6 prosent svarte en annen farge.

Tre år etter at hele internett kranglet om hvilken farge det var på kjolen – the dress – (blå og svart, eller hvit og gull), utløste dette spørsmålet en ilter krangel i redaksjonen til det amerikanske magasinet The Atlantic. Journalist Marina Koren beskriver striden som et blodbad. Det fikk henne til å gå i dybden på spørsmålet, og finne ut – en gang for alle – hvilken farge tennisballen har. Er du klar?

Wikipedia beskriver ballen som «fluorescerende gul» ved store turneringer. Det internasjonale tennisforbundet skriver at ballen må være hvit eller gul i turneringer. Journalisten sendte deretter spørsmålet videre til en rekke produsenter. Hun fikk svar fra én. «OPTISK GUL», smalt det tilbake fra Gamma Sports.

Game, set, match.

Da kan vi vel slå oss til ro med at ballen er gul?

Mon det. Koren henvendte seg deretter til Bevil Conway, en forsker som studerer farge-persepsjon ved National Eye Institute.

Conway forteller at hvordan vi kategoriserer fargen til en tennisball blir påvirket av både persepsjon og kognitive faktorer. Det vil si det faktiske lyset som fanges opp av øynene våre, og kunnskap om hvordan andre folk typisk har kategorisert ballen. Vi «vet» hvilken farge en gjenstand har og dermed ser vi denne fargen.

Dette fenomenet er enkelt å illustrere ved dette enkle bildet av noen jordbær:

På tross av at mange vil si at disse jordbærene er røde, er det faktisk ingen røde piksler i dette bildet. Men vi assosierer jordbær med fargen rød, noe som påvirker vår tolkning av bildet.

Det er med andre ord flere momenter enn kun bølgelengder på lyset som påvirker fargen vi oppfatter.

– Hvis du ser for deg at du går rundt under en klar og blå himmel, så vil den blåheten til en viss grad «smitte over» på alt det du ser, har Conway tidligere forklart til Vice Motherboard.

– Så hvis du tar et rødt eple og holder den opp under den blå himmelen, vil flere blå bølgelengder komme inn i øynene dine. Hvis du derimot tar eplet under for eksempel et lysrør, så vil pigmentene i eplet være akkurat de samme. Men fordi lyskilden som omgir eplet, og som reflekteres i eplet, er annerledes, vil det fargespekteret som treffer øynene dine være annerledes også.

Toppbilde: Santeri Viinamäki (via Wiki Commons, (CC BY-SA 4.0))

National Geographic