Hvorfor var du så skeptisk til jenta du traff på en fest, mens du umiddelbart følte du kunne stole på gutten du møtte på reise? Svaret er pavlovsk, ifølge en fersk studie.

Noen fremmede er vi skeptisk til helt fra starten av, og feilen er ikke nødvendigvis deres.

Vi stoler nemlig mer på fremmede dersom de minner oss på folk vi kjenner og liker. Dersom du møter noen som ligner bare litt på bestevennen din, påvirker det måten du i underbevisstheten din ser på den personen.

Og på den andre siden: Dersom den fremmede ligner en anelse på en usympatisk person du kjenner, vil du være mer skeptisk til den personen. Selv om han eller hun selvfølgelig kan være verdens beste person.

Hvorfor er det slik? Det har forskere ved New York University nylig oppdaget. Funnene deres er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences. Studien understreker hvor mye våre tidligere erfaringer har å si for hvordan vi tolker den sosiale verdenen rundt oss. Forskerne bak studien mener funnet minner om det verdenskjente russiske eksperimentet kalt Pavlovs hunder.

– Vi tar beslutninger om fremmedes rykte uten å ha noen direkte eller eksplisitt informasjon om dem, basert på deres likhet med andre folk vi har møtt, selv om vi selv er ubevisst på likheten, sier psykologiprofessor Elizabeth Phelps til Science Daily.

Slik utførte de eksperimentene i studien:

Respondentene i studien fikk valget om de ville stole på én av tre fremmede med pengene sine. Studien foregikk via en datamaskin, og de fremmede var representert med hvert sitt portrettbilde.

I det første eksperimentet kunne respondentene «investere» 100 kroner hos en fremmed. Pengene ville da firedoble seg, men det var det opp til den fremmede om han eller hun ville dele pengene tilbake med investoren, eller stikke av med alt selv.

Deretter ble respondentene bedt om å velge en ny partner. Nå var imidlertid – uten at respondentene visste om det – ansiktet til hver av de fremmede endret slik at de i ulik grad lignet på partneren de hadde i første runde.

Da oppdaget forskerne at dersom den første partneren hadde snytt respondentene for penger, valgte dem en ny partner som så minst mulig ut som den første.

Det motsatte gjaldt også: Dersom man hadde en god opplevelse med den forrige partneren valgte respondentene gang på gang en partner som lignet mest mulig på den første.

Forskerne målte også hjerneaktiviteten til respondentene i et senere eksperiment. Målingene viste at respondentene brukte den samme delen av hjernen da de skulle vurdere hvem de ville stole på den andre gangen, som de brukte da de lærte om oppførselen til den første partneren. I det samme området finnes også amygdala, en region i hjernen som spiller en stor rolle i emosjonell læring.

– Dette viser at hjernen bruker læringsteknikker der moralsk informasjon fra tidligere opplevelser påvirker senere valg, konkluderer professor Phelps.

Toppbilde: Skjermdump av Curb Your Enthusiasm

National Geographic