I flere hundre år dominerte det mektige aztekfolket Mellom-Amerika. Så slo en av historiens verste epidemier inn. Aztekerne begynte å blø fra øynene, fra munnen og fra nesen. Tre-fire dager senere falt dem om.

På fem år døde om lag 80 prosent av befolkningen. Et helt folk på grensen til utryddelse.

Hva skjedde?

På 1500-tallet hadde azterkerne utviklet avanserte bysamfunn og reist storslåtte byggverk.

Dette samfunnet falt likevel i grus på svært kort tid. I løpet av fem år anslås det at omlag 15 millioner mennesker omkom av en kraftig epidemi.

Teoriene om årsaken har vært mange. Var det influensa, kopper, meslinger eller kusma? Den skrekkelige epidemien har i over 500 år vært et stort mysterium. Nå mener forskere de kan ha funnet fasiten.

Ved å undersøke DNA fra tennene til 10 av ofrene, fant forskerne spor av bakterien salmonella, av typen paratyfus C. Bakterien eksisterte i Europa i middelalderen og er kjent for å forårsake en tyfus-lignende enterisk feber.

Resultatene ble publisert i tidsskriftet Nature Ecology and Evolution på mandag denne uken.

– Pesten i 1545-50 var en av mange epidemier som påvirket Mexico etter ankomsten av europeere, men det var særlig to eller tre epidemier som var mest ødeleggende og som førte til det største antallet menneskelige dødsfall, sier Åshild Vågene ved Universitetet i Tübingen, til The Guardian.

Uvante bakterier

Europeiske oppdagere spredde sine sykdommer mens de utforsket det, for de, hittil uoppdagede kontinentet. De smittet dermed innfødte som manglet immunforsvar mot de fremmede bakteriene.

Forskerne understreker at det er mulig at en annen sykdom, som ikke dukker opp i testene deres, forårsaket epidemien. De mener imidlertid at de har funnet en svært sterk kandidat.

Til sammenligning drepte svartedauden om lag 25 millioner mennesker i Vest-Europa på 1300-tallet.

 

National Geographic