Gjennombruddet kan ha store ringvirkninger for vår forståelse av verdensrommet.

Det har aldri blitt gjort før, men astrofysikere tror 2018 blir det første året vi kan se et sort hull gjennom et teleskop.

Oppgaven er langt fra enkel. Det kan sammenlignes med å skulle telle gropene på en golfball i Los Angeles, når du befinner deg i New York, forklarer EHT-direktør Sheperd Doeleman til Futurism.

EHT, som står for Event Horizon Telescope, står bak de ambisiøse planene. For å få det til er astrofysikerne avhengige av et nettverk av teleskoper plassert rundt om i verden. En rekke er allerede installert og flere er på vei i Sør- og Nord-Amerika (inkludert Hawaii), Antarktisk, Europa og på Grønland.

Dette er plasseringen til noen av teleskopene, de er også plassert på Antarktisk og i Chile. Skjermdump: EHT (http://eventhorizontelescope.org/array)

Den enorme avstanden er én ting, men å kunne se gjennom gassen i verdensrommet er også en stor utfordring. Først må en se gjennom all gassen som svever rundt i Melkeveien, og deretter gjennom den varme gassen som omgir det sorte hullet. Men det skal være overkommelig, mener astrofysikerne.

Derfor er det viktig: Sorte hull har en stor påvirkning på universet, av flere årsaker. Natgeobloggen skrev nylig at supermassive sorte hull fører til «sterile» galakser som slutter å produsere nye stjerner.

Hva er sorte hull igjen? NASA beskriver det på denne måten: Se for deg at du har en stjerne som er ti ganger så massiv som solen, bare at den er presset sammen til et området som ikke er større enn byen New York. På tross av at vi aldri har sett et sort hull før, vet vi en god del om dem allerede. Det kan vi gjennom å observere hvordan de påvirker annen materie.

Doeleman tror en grundig titt på et sort hull vil gi oss innsikt i hvordan hele universet fungerer.

I fremtiden vil forskerne kunne studere et sort hull over tid. Det kan teste hvorvidt Einsteins relativitetsteori (les en god gjennomgang her) stemmer i området rundt hullet, i tillegg til hvordan sorte hull vokser og absorberer materie, forklarer Doeleman.

Det er særlig interessant å studere den såkalte hendelseshorisonten, avstanden det blir umulig å slippe unna tyngdekraften til hullet, og se det supermassive sorte hullet suge til seg alt den kommer over.

Dette er en datasimulering som viser hva som skjer når to sorte hull kolliderer med hverandre. Foto: NASA

Toppbilde: Alain R. (CC BY-SA 2.5)

 

National Geographic