Som barn er en galakse svært aktiv. Den vokser raskt og produserer stjerner i fleng. Men så skjer det noe.

I takt med at den blir eldre, roer galaksen seg ned og produksjonen avtar. Når galaksen når en viss alder, slutter den helt å produsere stjerner.

Det har i lang tid fått forskere til å undre seg: Hvorfor gjør den egentlig det?

Nå kan det være at forskere endelig har funnet svaret på gåten, og svaret ligger i de supermassive sorte hullene. Men først, la oss ta en rask oppsummering på hva et sort hull er.

«Sterile» galakser

Sorte hull oppstår for eksempel når en stor stjerne kollapser slik at all massen blir samlet i ett punkt, kalt en singularitet.

Det sorte hullet har et enormt gravitasjonsfelt. Innenfor den kritiske radius er gravitasjonen så sterk at ingenting kan unnslippe: ikke stjerner og selv ikke lys.

Det er dietten til de supermassive hullene som fører til «steriliteten» til galaksene, kommer det frem i en ny artikkel i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature.

Artikkelen viser at galakser med massive sorte hull, slutter å produsere stjerner tidligere enn galakser med mindre.

Foto: ESO, (CC BY 4.0)

Glupske hull

Grunnen virker å være at hullene spiser det meste som kommer i dens vei, inkludert gass og romstøv. Det er dette som er byggesteinene til nye stjerner.

Materialet som blir slukt av hullet, blir glovarmt og lyser sterkt. Det utløser en enorm mengde energi som varmer gassen i galaksen og hindrer den i å kjøle seg tilstrekkelig ned til å kunne samle seg til en enkelt stjerne. Til slutt ødelegger det sorte hullet alle sjanser for at en ny stjerne skal oppstå.

Det har sugd livet ut av galaksen.

Funnet kan virke ganske overraskende. For selv om supermassive sorte hull kan ha mer enn en million ganger mer masse enn en stjerne, er de likevel svært små sammenlignet med voksne galakser.

Den nye forskningen tyder likevel på at de har en betydelig påvirkning på galaksene de bor i og styrer hvordan den vokser og utvikler seg.

Toppbilde: NASA/ESA and G. Bacon (STScI)

 

 

 

National Geographic