Forskere avslører blant annet at hovmodige faller mindre enn ydmyke, at «manneinfluensa» er ekte og at Peppa gris oppfordrer til uvettig bruk av legeressurser, i British Medical journals julenummer.

Hvert år publiserer det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal et julenummer der forskere har fått slippe til med sin drømmeforskning.

Resultatet er ofte forskningsstudier med en humoristisk vri, som likevel er utført av ekte forskere og med faktisk vitenskapelig metodikk.

Tidligere år har vitenskapsmenn og -kvinner undersøkt blant annet om James Bonds alkoholkonsum gjør ham syk, om det internasjonal samfunnet er rustet for en zombieapokalypse (konklusjonen er nei) og om den såkalte «Male idiot theory» –  «Menn er idioter og idioter gjør dumme ting» – er sann (konklusjonen er ja).

I år er vinglass, hovmod og mannlig influensa blant tingene som blir satt under lupen.

En gruppe britiske forskere har satt seg fore å undersøke det kjente bibelsitatet fra Salomos Ordspråk som sier at «hovmod [kommer] før fall», for å finne ut om stolte eldre har en større sjans til å falle enn de mer ydmyke.

Forskerne har tatt utgangspunkt i statistikk fra den store folkeundersøkelsen The English Longitudinal Study of Ageing som tar for seg livskvalitet og helse fra en stor gruppe eldre i Storbritannia.

I undersøkelsen har deltakerne både blitt stilt spørsmålet om de «har ført seg stolte i løpet av de siste 30 dagene» og om de har falt i løpet av de siste to årene.

Ut i fra denne statistikken kan forskerne konkludere med at hovmod ikke står for fall, snarere tvert i mot:

«Høyere nivåer av stolthet kan faktisk beskytte mot fall hos eldre,» skriver forskerne i studien.

Flere av disse humoristiske studiene har likevel gjerne seriøse elementer, og studien om hovmod og fall henviser til annen (mer seriøs) forskning som tyder på en sammenheng mellom mental helse og fall hos eldre.

Beskyldninger om overdreven klaging er «ufortjent»

Et annet spørsmål som har blitt tatt opp i BMJs julenummer er om den såkalte «manneinfluensaen» der menn beskyldes for å overdrive sykdomssymptomer, er ekte.

Den kanadiske forskeren Kyle Sue bestemte seg for å gå vitenskapelig til verks ved å gå igjennom en rekke studier som tar for seg forskjellene mellom kjønnene når det kommer til influensa. Studien har sitt utspring i at forfatteren selv var «lei av å beskyldes for å overdrive».

Resultatet av studien er ifølge Sue at jo, menns immunforsvar reagerer svakere på luftveisvirus enn kvinner og beskyldningene om overdrivelser fra menns side er «potensielt urettferdig».

Hvorfor, sett fra et evolusjonert ståsted, menn har et dårligere immunforsvar enn kvinner, er ikke sikkert, men Sue finner enkelte teorier i forskningslitteraturen:

«Avitsur og kolleger tyder på at økte mannlig sykdomsymptomer er en viktig overlevelsesstrategi ettersom ‘det oppfordrer til konservering av energi og reduserer risikoen for å møte på rovdyr.’»

Sue skriver videre:

«Klassiske metoder for å spare energi kan inkludere å ligge på sofaen, ikke gå ut av sengen, eller få hjelp til helt grunnleggende daglige aktiviteter. Alle kan være effektive måter å unngå rovdyr.»

Han foreslår i kjølvannet av funnene at tiden nå er inne for at manne-vennlige rom, «utstyrt med gigantiske TVer og lenestoler», blir satt opp der menn kan bli friske fra den invalidiserende effektene av manneinfluensa i sikkerhet.

Vinglass har blitt 7 ganger større på 300 år

I en relatert studie fra samme utgave undersøker allmennlegen Catherine Gray om barne-TV-programmet Peppa Gris fører til at folk tar kontakt med sin fastlege om mindre plager.

Ved å analysere flere episoder av Peppa gris der familien er i kontakt med sin fastlege Dr. Brunbjørn er konklusjonen klar:

«Fra gjentatt (for det meste ufrivillig) gjennomgang av fagmaterialet, er min hypotese at eksponering for Peppa gris og seriens fremstilling av allmennmedisin øker pasientenes forventninger og oppfordrer til upassende bruk av primærhelsetjenesten.»

I en annen, sjokkerende studie, finner Theresa Marteau og hennes kolleger ut at størrelsen på vinglass i England er syv ganger så store i dag sammenliknet med 1700-tallet. Tesen de utforsker er om større vinglass også fører til et større konsum av alkohol, ettersom det er en sammenheng mellom tallerkenstørrelse og hvor mye mat man spiser ved hvert måltid.

For å finne ut av hvordan størrelsen på vinglass har utviklet seg, gravde forskerne frem glass fra 300 år tilbake og frem til i dag. Resultatet er slående: 1700-tallets briter drakk vinn fra bitte små – med moderne øyne – glass som rommet 0,7 desiliter. I dag er gjennomsnittsglassene vi drikker av  på 4,5 desiliter til sammenlikning.

Forskerne skriver at de ikke kan si at det er en sammenheng mellom økte vinglass og alkoholkonsum, men mener at de økte størrelsene på glass bør undersøkes nærmere i sammenheng med folkehelse.

Toppbilde: ArtsyBee / pixabay.com / CC0 1.0

National Geographic