Internettet har åpnet opp muligheten for at du og jeg kan sitte i stuen vår og bidra til forskning på alt fra Shakespeares samtidige til demens. Og før du vet ordet av det kan du få astronomiske objekter oppkalt etter deg.

Vi har rett og slett blitt for gode til å samle inn og skape informasjon til at vitenskapen klarer å holde følge.

I mars skrev vi om hvordan du kan hjelpe til med å finne den hypotetiske Planet 9 – som forskerne mener må finnes, men som ingen har sett enda.

Prosjektet er bare ett eksempel av mange på hvordan tidkrevende forskning nå får hjelp av frivillige.

Kameraer, teleskoper og andre instrumenter som er rettet mot himmelen begynner etterhvert å samle inn så mye informasjon at det er helt umulig for et begrenset antall forskere å se igjennom dem. Mike Brown, som skrev forskningsrapporten som argumenterer for Planet 9s eksistens i 2016, mener at det er mulig at vi allerede har fanget planeten på film, det er bare at ingen har sett bildet eller bildene som er tatt av den.

Og verre blir det i 2023 åpner for eksempel Large Synoptic Survey Telescope i Chile. Teleskopet vil være i stand til å generere 15 terabyte med ny data hver eneste natt.

Det er ikke bare verdifulle bilder fra verdensrommet som trenger god gammel menneskelig innsats: dagbøker fra soldater under første verdenskrig, håndskrevne brev fra 1600- og 1700-tallet og værdata fra loggbøkene på gamle skip er bare noe av materialet du kan henge fingrene i om du har lyst.

Det er med andre ord flere oppgaver enn sortering av bilder du har muligheten til å gi deg i kast med. I både soldatdagbøkene fra første verdenskrig og i de håndskrevne dokumentene fra Shakespeares England finnes det mengder av innsikt i hvordan vanlige mennesker levde og virket.

Ett eksempel på hva du kan finne i dokumentene fra 1600-tallet er en oppskrift på smertelindrende krem, der den aktive ingrediensen var en valp, skriver The New Yorker.

Det finnes også prosjekter som lar deg spille deg til ny innsikt i vitenskapelige problemer.

I 2011 løste en gruppe dataspillere et problem som forskere har slitt med i over et tiår. Gjennom spillet Foldit løste spillerne et problem som gjaldt proteinbretting på bare tre uker. På liknende måte har spillet Sea Hero Quest gitt demensforskere data tilsvarende over 139 hundreår med tradisjonell innsamling.

Det største nettsamfunnet som tilbyr forskjellige prosjekter du kan være med å bidra til er Zooniverse. Nettsamfunnet har over én million registrerte frivillige som kan meske seg i oppgaver som tar for seg temaer fra astronomi, klima og fysikk til historie, kunst og litteratur.

Selv om datamaskiner etterhvert begynner å bli ganske gode på å kjenne igjen bilder og hjelpe oss med å sortere ting, ligger mennesker fortsatt langt fremme når det gjelder oppgaver som krever litt kreativitet og intuisjon, skriver Scientific American. Kunstig intelligens begynner å bli gode på å kjenne igjen bilder av katter, for eksempel, men sliter fortsatt med å klassifisere kornete bilder av galakser med samme nøyaktighet som oss.

I 2007 satt Hanny Van Arkel og sorterte galakser på prosjektet Galaxy Zoo da han så en merkelig blå flekk, ifølge The Conversation. Han mailet forskerne bak prosjektet for å si fra om det, og det viste seg at den blå flekken var en ny type astronomisk objekt – en sky av varm gass uten stjerner i seg. I dag kalles denne typen astronomiske objekter Hanny’s Voorwerp.

Den grønne skyen nederst på bildet er et eksempel på Hannys Woorverp. Foto: NASA, ESA, W. Keel (University of Alabama), and the Galaxy Zoo Team [Public domain], via Wikimedia Commons

Om du har lyst til å bruke romjulen på andre ting enn å sitte på datamaskinen, kan du likevel bidra: det finnes flere plattformer der du kan donere prosessorkraften til datamaskinen din i vitenskapens tjeneste. En av de mest populære plattformene til dette kalles BOINC og bruker folks PCer til å forske på global oppvarming, sykdommer og astronomiske fenomener. Så langt har over 4,5 millioner mennesker fra 277 forskjellige land donert bort sin maskinvare til forskning.

Professor Anna L Cox og hennes kollega Charlene Jennett ved University College London har intervjuet 100 personer som har jobbet som frivillige på forskjellige borgervitenskaps-prosjekter og funnet at det ikke bare er vitenskapen som drar fordeler av at folk hjelper til. De frivillige de snakket med beskrev arbeidet som lærerikt, og fortalte at de også lærte nye ting som ikke var direkte relatert til det de arbeidet med. I tillegg opplevde flere å få økt selvtillit ettersom de lærte nye ferdigheter og utvidet interesseområdene sine.

Enkelte av de frivillige ble til og med inspirert til å lage egne kreative arbeider, inspirert av prosjektene de jobbet med. En frivillig som arbeidet med prosjektet Old Weather der man skal transkribere værdata fra amerikanske marineskip på 18- og 1900-tallet, endte opp med å lage illustrasjoner av gamle skip fra perioden.

En viktig del av oppdagelser og fremskritt skjer mellom frivillige og forskere i nettsamfunnene som skapes rundt de forskjellige prosjektene, skriver Zooniverse, og henviser til at arbeid gjort av frivillige har ført til flere vitenskapelige publikasjoner.

Det er med andre ord mye som tyder på at borgerforskning har kommet for å bli.

Toppbilde: Urcomunicacion (Eget arbeid) [GFDL or CC BY 3.0], via Wikimedia Commons

National Geographic