Det var flere ting som fikk forskere og andre asteroide-entusiaster til å sperre opp øynene da asteroiden Oumuamua suste igjennom vårt kosmiske nabolag i november.

På grunn av sin sinnsyke fart hadde ikke vår sols gravitasjon sjangs til å fange den, og i en slags slyngemanøver satte asteroiden bare enda mer fart på vei rundt solen.

Nå er den allerede halvveis til Jupiter, skriver Scientific American, og forskerne jobber på høygir for å få lært det de kan om den merkelige gjesten før den drar videre for alltid.

På grunn av den høye farten, banen den følger og dens form, anslår forskerne at den ikke har sitt opphav i vårt solsystem. Om det stemmer er det første gang vi har observert et fremmed objekt på besøk fra et annet solsystem.

Da er det kanskje ikke så rart at enkelte forskere ønsker å benytte sjansen til å finne ut så mye de kan om objektet, inkludert å sjekke om det sender ut radiosignaler.

Forskere ved prosjektet Breakthrough Listen rettet onsdag sitt 100 meter lange teleskop Greenbank i Virginia, USA mot Oumuamua. Teleskopet lyttet i et bredt spekter av radio-frekvenser i jakt på signaler, skriver Scientific American.

– Med utstyret vårt på Green Bank kan vi oppdage signaler fra dette objektet som har styrken til en mobiltelefon, sa Yuri Milner til Scientific American på mandag. Yuri Milner er initiativtaker til Breakthrough Initiatives, en serie svært ambisiøse prosjekter som skal utforske universet.

Han har bidratt med 100 millioner dollar over ti år som støtte til SETI – en fellesbetegnelse på prosjekter som forsøker å finne tegn til utenomjordisk intelligens.

– Vi ønsker ikke å skape sensasjon på noen måte, og vi er svært realistiske når det gjelder sjansene for at det er et kunstig objekt. Men ettersom dette er en unik situasjon mener vi menneskeheten har råd til 10 timer med observasjon med planetens beste utstyr for å teste en hypotese med lav sannsynlighet.

Teleskopet som ble brukt til å lytte etter signaler fra ʻOumuamua. Foto: Geremia at English Wikipedia [Public domain], via Wikimedia Commons

Grunnen til at man i det hele tatt tenker tanken om at dette kan være et kunstig objekt – altså laget av noe eller noen – er at asteroiden har noen merkelige egenskaper.

Det kom ikke noen komet-liknende hale etter den da den var nær solen, noe som tyder på at den ikke består av is. I tillegg har den en dyp rødfarge, noe som tyder på langvarig kosmisk stråling, og forskerne tror Oumuamua har vandret alene gjennom Melkeveien i hundrevis av millioner av år.

Og så er det formen: Oumuamua er nemlig formet som en slags nål, eller sigar, noe vi ikke har sett før. At den spinner på måten den gjør, tyder videre på at den må være ganske solid for ikke å rives fra hverandre.

Tar man alt dette i betraktning har egentlig ikke forskerne noen god teori om hvordan den kan ha oppstått naturlig, ifølge Scientific American. Og har den ikke oppstått naturlig, og er kunstig, kan det hende den sender ut, eller i det minste lekker, radiobølger, er resonnementet til enkelte SETI-arbeidere, skriver Scientific American.

Så langt har ikke lyttingen ført til resultater, men undersøkelsen er ikke over enda, skriver The Atlantic. Forskerne har fortsatt mengder med data – 90 terabyte, ifølge space.com – å gjennomsøke.

At det er romvesener som står bak Oumuamua ligger selvsagt helt i bunn av bunken med mulige forklaringer på spørsmålene som har dukket opp i kjølvannet av asteroiden, men for Milner er det i det minste verdt å undersøke den ut før den forsvinner ut av rekkevidde igjen.

Dessuten har slike målinger verdi utover en eventuell knøttliten sjans for at de fremmede objektene titter tilbake: målingene Breakthrough Listen utfører kan også hjelpe forskerne med å finne ut av hva asteroiden består av.

I tillegg er bare det å forsøke å fange opp signaler fra et slikt objekt en sjelden anledning til å få presset utstyret til det ytterste.

SETI kommer til å rette sine instrumenter mot stadig flere slike objekter i fremtiden, mener Milner, ifølge The Atlantic.

– Vi er nødt til å starte å gjøre dette, for å trene.

Toppbilde: ESO/M. Kornmesser (http://www.eso.org/public/images/eso1737a/) [CC BY 4.0], via Wikimedia Commons

National Geographic