En ny milepæl er satt i drømmen om å kunne bosette seg på Mars. Forskere har nemlig fått to friske meitemarker til å bli født i en type jord som tilsvarer jorden på den ugjestmilde planeten.

Forskningsprosjektet prøver å finne svar på hvordan mennesker en dag kan gro avlinger der. Det skriver Space.com.

Meitemarkene er født i en blanding av vulkanske bergarter – laget av NASA og som skal være lik jorden på Mars – og grisegjødsel. Dette har aldri blitt gjort før, ifølge en uttalelse fra det nederlandske Wageningen universitet og forskningssenter, som står bak forskningen.

Foto: Hubble/NASA

Men hvorfor er noen små meitemarker så sabla viktig?

NASA ønsker å sende mennesker til planeten innen 2030. Det er et ambisiøst mål. Atmosfæren består nemlig av 95 prosent karbondioksid. Luften inneholder så lite oksygen at ett åndedrag på jorden tilsvarer 14.500 åndedrag på Mars.

Overflaten er dessuten utsatt for sterk ultrafiolett stråling, og temperaturene varierer fra rundt +20 til -153°C.

NASA må derfor bygge lukkede økosystemer for at mennesker skal kunne bo der. Det er her meitemarkene kommer inn.

Illustrasjon: Wageningen universitet og forskningssenter

Meitemarkene er svært viktige for jordkvaliteten. Gangene deres lufter og drenerer og gjør det lettere for planterøtter å vokse. De bryter også ned organisk materiale. Det leder til at viktige næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium slippes ut i jorden.

Med andre ord: De gjør det enklere å gro planter som mennesker og dyr kan livnære seg av.

Nyfødte meitemarker er et tegn på at markene trives i omgivelsene sine, og menneskeheten er derfor et skritt videre i målet om å kunne bosette seg på Mars.

Toppbilde: Wieger Wamelink

National Geographic