Vi vet ikke hvem som var den første personen til å lage gjæret drikke fra frukt eller korn, eller hvor hen holdt til. Det er rimelig å anta at denne personen ble ganske populær i sitt nærmiljø, og det eldste eksempelet vi kjenner til er fra Kina der man brygget alkohol av en blanding av ris, honning og druer allerede for 9000 år siden.

Nå vet vi også at steinaldermennesker dyrket vindruer og laget vin av dem allerede for 8000 år siden.

– Vi mener dette er det eldste eksempelet på domestisering av en viltvoksende eurasiatisk vindrue der formålet kun har vært å brygge vin, sier med-forfatter av studien Stephen Batiuk, ved Universitetet i Toronto i en pressemelding.

Vitenskapelige analyser av leirkrukker fra Georgia tyder på at menneskene i området dyrket og lagde vin av vindruer for minst 8000 år siden, skriver The Guardian. En av krukkene arkeologene fant i nærheten, rommet over 300 liter og inneholdt dekorasjoner forskerne tror avbilder klaser av vindruer, så det kan tyde på at vinmakerne likte det de lagde.

Før analysene av krukkene fra Georgia tikket inn, var det eldste funnet av spor etter brygging av druevin fra fjellene i Iran. Disse er datert til 7000 år tilbake i tid.

En delegasjon fra Armenia kommer med sin berømte vin til den antikke persiske hovedstaden Persepolis. Et av de eldste bevisene for vinlaging er funnet i Armenia. Foto: GerardM / CC-BY-SA-3.0, via Wikimedia Commons

Bryter med syn på steinaldermennesker

Slike funn, som viser systematisk brygging av vin, bryter med synet vi har på den yngre steinalder som en brutal tid fylt av vold og harde kår.

– Vinbrygging er ikke nødvendig for å overleve. Det viser at menneskene den gang drev med mer enn rene nytteaktiviteter, sier Patrick Hunt, arkeolog ved Standford til National Geographic.

– Folk var langt mer sofistikerte selv i overgangen til den yngre steinalder enn vi hadde anelse om.

Den yngre steinalderen er perioden da mennesker begynte å gå over fra nomadelivet som jegere-sankere og begynte å dyrke tidligere ville planter som korn, og tydeligvis også vindruer. Med jordbrukets fremvekst, begynte mennesker å slå seg ned på samme sted, og det tok ikke lange tiden før vi også begynte å samle oss i stadig større grupper enn det det nomadiske livet tillot, og de første sivilisasjonene vokste frem.

Viktig rolle i tidlige samfunn

Det er tydelig at vin ble en viktig del av folks hverdag ganske raskt også. Ifølge National Geographic har mennesker drukket alkohol så lenge at ti prosent av enzymene i leveren vår har utviklet seg til å bli spesialister på å omdanne alkohol til energi.

Man skal ikke undervurdere vinens rolle i de første samfunnene, mener Patrick McGovern ved Universitetet i Pennsylvania, populært kalt «antikk vin, øl og andre ekstreme drikkers Indiana Jones.»

«Historien om sivilisasjon er på mange måter historien om vin,» skriver han på sin blogg. Han mener vin fungerte som et sosialt smøremiddel i bugnende sivilisasjoner. I tusenvis av år var fermenteringsprosessen et mysterium, noe som forklarer drikkens utenomjordiske og religiøse betydning for førhistoriske mennesker.

Flere kulturer har hatt egne guder tilegnet vin, som den antikke greske guden Dionysos. Foto: Georgeg [Public domain], via Wikimedia Commons

– Du har denne substansen som forandrer sinnet, som ser ut til å komme av ingenting. Dermed starter vinen å få hovedrollen i religioner. Det ble inkludert i hverdagen, familielivet og troen til folk. Selv de døde ble begravet med vin, sier han til National Geographic.

Alkoholholdige drikker har fra starten av vært mer enn et rusmiddel. Alkoholen har en desinfiserende effekt, og i en tid med dårlige sanitetsforholdene var alkoholholdig drikke – ofte blandet ut med vann – viktig for å redusere sykdom.

Toppbilde: Relieff fra den antikke persiske hovedstaden Persepolis, som viser undersåtter som bringer vin til den persiske herskeren. Persepolis lå i det som i dag er Iran. Foto: Phillip Maiwald (Nikopol) / CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons

National Geographic