Et sted langt ute i galaksen, flimrer et gjentagende lys. Kan det være fra små grønne romvesner?

28. november 1967 oppdaget Jocelyn Bell (nå Dame Jocelyn Bell Burnell) noe rart.

Som doktorgradsstudent, studerte hun himmellegemer med radioteleskopet ved Mullard Radio Astronomy Observatory ved Cambridge, som hun selv var med å bygge.

Bell Burnell kom plutselig over et objekt som flimret i intervaller på 1,3 sekund, et mønster som gjentok seg over mange dager. Dette stemte ikke overens med beskrivelsen av kvasarer – vanvittig lyse galaksekjerner, opplyst av materiale som virvler rundt gigantiske sorte hull:

I det hele tatt stemte det ikke overens med kosmiske fenomeners generelt kaotiske natur. I tillegg var det av en svært spesifikk radiofrekvens, i motsetning til andre naturlige kilder for stråling.

Hva var dette flimmeret? Et signal fra utenomjordiske vesner?

Veilederen til Bell Burnell, Antony Hewish og andre medlemmer av astronomiavdelingen ved Cambridge var enige om at dette kunne være et konstruert signal, og diskuterte hvordan funnet skulle presenteres til omverdenen. Dersom det ble kjent at romvesner forsøkte å ta kontakt, fryktet de det kunne skape kaos blant befolkningen, og ifølge nettstedet Space.com, foreslo en forsker (bare delvis som en vits) at de brant dataen og latet som ingen ting.

Men Bell Burnell gikk tilbake til dataene hun hadde samlet inn. Da hun kom over et lignende repeterende signal, ble det romvesen-teorien avkreftet.

– Det er svært lite sannsynlig at to grupper med små grønne menn, på hver sin side av universet, samtidig forsøker å kommunisere med en ganske lite iøyenfallende planet, jorden, ved bruk av en tåpelig teknikk og en rimelige allminnelig frekvens, sa Bell Brunell i en BBC-dokumentar fra 2010.

Det andre signalet indikterte at dette var hittil uoppdagede type objekter, sannsynligvis en ny familie med stjerner, fortsetter Bell Burnell.

Objektene var, snarere enn signaler fra utenomjordiske vesner, verdenshistoriens første observasjoner av pulsarer – baller av tettpakket materie som dannes når massive stjerner er i ferd med å dø ut.

Pulsarer roterer hurtig samtidig som de kontinuerlig sender ut stråling i to strålebunter fra de magnetiske polene, ifølge Store norske leksikon. Som et kosmisk fyrtårn, blir disse strålebuntene seende ut som et blinkende eller pulserende lyssignal.

De fleste kjente nøytronstjerner blir observert som pulsarer. Som et kosmisk fyrtårn, sender de ut kontinuerlige strålebunter som kan se ut som et signal. (Foto: NASA’s Goddard Space Flight Center, via Space.com)

Selv om mange nok gjerne skulle sett at vi fikk kontakt med intelligente skapninger ute i verdensrommet, har oppdagelsen vært svært viktig for astronomien.

Pulsarer har gitt oss innsikt i stjernenes livssyklus og ulike former for materie, og gitt bevis som støtter Albert Einsteins generelle relativititetsteori, skriver Space.com.

De kan også brukes til å lete etter lavfrekvente gravitasjonsbølger, forklarer astronomoer ved den australske vitenskapsetaten CSIRO på vitenskapsnettstedet The Conversation. De skriver videre at pulsarer også brukes til å måle vår galakses oppbygning ved å se på hvordan signalene påvirkes på reisen gjennom verdensrommet.

I løpet av de femti årene som er gått siden pulsarene først ble oppdaget, har funnet mer enn 2600 pulsarer.

Antony Hewish og astronom Martin Ryle ble tildelt Nobelprisen i fysikk 1974, «for banebrytende arbeider innen radioastrofysikken: Ryle for sine observasjoner og oppfinnelser, særskilt apertursynteseteknikken, og Hewish for sin innsats ved oppdagelsen av pulsarene.»

Flere kritiske røster i forskningsverden har kritisert utdelingen for ikke å inkludere Jocelyn Bell Burnell, men ifølge Biography.com, skal oppdageren selv ha uttalt at utdelingen var korrekt, ettersom hun bare var en doktorgradsstudent. Hun vedkjenner likevel at kjønnsdiskriminering kan ha vært en medivirkende faktor til at hun ikke fikk tildelt prisen sammen med Hewish og Ryle.

Pulsarenes oppdager, Jocelyn Bell Burnell i juni 1967, et halvt år før hun gjorde den banebrytende oppdagelsen. (Foto: Roger W Haworth [CC BY-SA 2.0], via Wikimedia Commons)

Toppbilde: NASA/HST/ASU/J. Hester et al. / NASA/CXC/ASU/J. Hester et al., via Wikimedia Commons

National Geographic