Hvorvidt «de der ute» har motstandsdyktige tarmsystem, vites ikke. Men NASA har nå skutt E. coli-bakterien ut i det store intet. I forskningsøyemed, må vite!

Det høres kanskje ut som premisset for en under middels god science fiction-film: Forskere sender en smittsom bakterie ut i verdensrommet i vitenskapens navn.

Om vi liker det eller ei – bakterier vil uansett være reisefølge etter hvert som vi beveger oss enda lengre ut i verdensrommet.

Søndag klokken 13:19 norsk tid ble Cygnus-lasteromskipet med forsyninger og vitenskapelig materiale skutt opp fra NASAs Wallops Flight Facility i Virgina, skriver Space.com.

Romskipet var lastet med E. coli.

Om bord lasteromskipet som ble skutt opp søndag er en beholdning med bakterien E. coli. Fartøyet ankom Den internasjonale romstasjonen i går. (Foto: NASA/Bill Ingalls)

Fartøyet ankom Den internasjonale romstasjonen (ISS) i går tidlig. Derfra iverksettes oppdraget som har fått det svært vitenskapelige navnet «EcAMSat» (E. coli AntiMicrobial Satellite). I en liten satellitt på størrelse med en gammeldags kassettspiller, blir bakterieprøvene skutt videre ut i bane rundt jorda.

Målet er ikke å bruker bakterien som et biologisk våpen eller gi ISS-astronautene tarminfeksjoner. Dette er altså ikke den under middels gode science fiction-filmen.

Antibiotikaresistente bakterier kan derimot utgjøre en trussel mot astronauter i mikrogravitasjon da immunforsvaret er svekket.

– EcAMSat skal undersøke hvilken effekt romfart har på bakterienes antibiotiske resistens og det genetiske grunnlaget, heter det i en NASA-uttalelse. Studiene av hvordan E. coli-bakteriene takler oppholdet i rommet kan bidra til utviklingen av effektive mottiltak for å beskytte astronauters helse under langvarige oppdrag.

Et bakterie som E. coli er godt egnet for et slikt eksperiment. Ifølge Live Science, har sykdomsfremkallende bakterier som E. coli utviklet ny motstandsdyktig genetikk etter hvert som mennesker begynte å ta i bruk antibiotika på midten av 1900-tallet.

Og et tidligere studie – nei, dette er faktisk ikke E. coli.-bakterienes første romferd – viste at E. coli har et triks oppi ermet: Det blir mindre.

Studiet publisert i tidsskriftet Frontiers in Microbiology, viste nemlig at bakterienes volum minsket med 73 prosent da det befant seg i tilnærmet vektløs tilstand. I tillegg ble cellemembranen tykkere og E. coli tenderte mot vokse sammen i klumper, der bakteriene ytterst var sårbare, mens de innerste ble isolert fra antibiotikaen, skriver Gizmondo.

Og som om ikke det var nok, vokste den romfarende E. coli-populasjonen seg 13 ganger større enn den ville gjort under tilsvarende forhold på jorda. Den utviklet også veskefylte blemmer på cellemembranen, noe som gjør at bakterien kan infisere andre celler mer effektivt.

Rom-E. coli er skumle greier!

I små satellitter kalt CubeSats skal E. coli-eksperimentet gjennomføres på en kontrollert måte – i bane rundt jorden. (Foto: NASA)

Men NASA lar seg ikke knekke så lett. Med EcAMSat-prosjektet skal de utsette både E. coli som oppstår naturlig og muterte variasjoner for ulike konsentrasjoner antibiotika.

– Vi skal eksponere et spesifikt gen i disse bakteriene for ulike stressnivåer som kontrolleres av programvare, sier prosjektleder Stevan Spremo ved NASAs Ames Research Center i California til Space.com.

Spremo sier videre at de håper eksperimentet kan bidra til å øke effektiviteten av antibiotika også i behandling av E. coli  jorda, ikke bare ute i det store intet.

Ved Ames Research Center i California testes EcAMSat-satellitten hvor E. coli-eksperimentet skal gjennomføres mens det går i bane rundt jorda. (Foto: NASA/Ames Research Center)

Toppbilde: Eric Erbe og Christopher Pooley, USDA/ARS/EMU, via Wikimedia Commons

National Geographic