«Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves». Eller var det «den som renser godt, renser ikke forgjeves»? 

Se for deg episke krigsscener fra antikkens Hellas:

Sverd og spyd som klinger mot blanke skjold. Strålene fra solen over Egeerhavet som glinser i hjelmer av kobber. Solariumsbrune muskler, blå øyne og blondt hår.

Vel… Kanskje ikke det siste.

Fra dikteren Homers episke verker Illiaden og Odysseen til moderne populær kultur, har de mytologiske gjenfortellingene fra krigene i oldtidens Hellas overlevd med nærmest uforminsket styrke.

Men «episk» er vel kanskje ikke merkelappen du ville gitt denne steinen?

Arkeologer ved universitetet i Cincinnati brukte bortimot et helt år på å rense denne edelstenen. Da oppdaget de et episk mesterverk. (Foto: Alexandros Zokos/University of Cincinnati)

Men synet kan bedra. Etter å ha vasket og renset edelstenen som ble funnet i den 3500 år gamle graven til en gresk kriger, oppdaget forskere fra University of Cincinnati noe helt fantastisk.

Under lag av grums skjulte det seg en edelsten med den intrikate inngraveringen som har fått navnet «Pylos bekjemper Agate» (Foto: Jeff Vanderpool/University of Cincinnati)

Under lag med forstenet grums, er edelsteinen som har fått navnet «Pylos bekjemper Agate» inngravert en scene hvor en kriger har beseiret én fiende og gjør seg klar til å sette inn nådestøtet på en annen. Detaljer i våpen og utstyr, hår og muskler er fullt synlige.

Og det på en edelsten som bare er 3,6 cm bred!

En illustrasjon av «Pylos bekjemper Agate» viser de detaljerte inngraveringen på den 3500 år gamle edelstenen. (Illustrasjon: Tina Ross/University of Cincinnati)

Detaljene rundt edelstenen, og de 1400 øvrige gjenstandene som ble funnet i graven sørvest i Hellas, ble nylig publisert i tidsskriftet Hesperia.

– Det er rørende å faktisk se på edelstenen. Jeg begynner nærmest å gråte nesten hver gang, sier Shari Stocker, som var med på utgravingen, til National Geographic.

Nøyaktig hva inngraveringen skildrer, er ikke forskerne sikre på. Stocker antar det er en legende som var velkjent på den tiden, men de har ikke nok ledetråder til å koble scenen til de muntlige tradisjonene som senere inspirerte Homer.

Stocker og kollegaene blir heller ikke kloke på hvordan selve inngraveringen ble gjort. Så detaljerte riss vil nok ha krevd et forstørrelsesglass – noen av rissene er bare millimeter lange! Men slike verktøy er ikke funnet fra denne tidsperioden.

– Rissene er ubegripelig små. Såpass detaljerte kunstverk ble trolig ikke sett før tusen år etter perioden edelstenen kommer fra, sier arkeologiprofessor Jack Davis ved University of Cincinnati i en pressemelding.

– Kunstverk fra denne tiden minner mer om Mikke Mus enn Michelangelo, sier Davis til National Geographic. 

Toppbilde: Department of Classics, University of Cincinnati

National Geographic