Om du ikke allerede oppfatter det etablerte begrepet «rase» som lite dekkende for mangfoldet i menneskearten, bør du kanskje gjøre det nå.

Se for deg en person fra Afrika. Hvordan ser vedkommende ut?

Fremtredende niloter, en betegnelse for etniske grupper fra Nildalen, regionen rundt det store afrikanske innsjøene og sørvestlige Etiopia. Fra øverst til venstre: Milton Obote, Alek Wek, Salva Kiir Mayardit og Daniel arap Moi (Foto: Middayexpress via Wikimedia Commons)

Det mørke håret, er nok en gjenganger – men hva med hudfargen? Veldig mørk og kanskje nærmest svart? Eller er huden lysere, mer beige?

– Hudfarge er et av de vanligste trekkene å assosiere med rase, og det er rett og slett ikke tilstrekkelig, sier genetiker ved University of Pennsylvania, Sarah Tishkoff til The Atlantic.

Afrika er verdens mest genetisk varierte kontinent, forklarer genetikeren. Og lenge mente forskere at mennesket, fra den spede begynnelsen i Afrika for drøyt to millioner år siden, opprinnelig hadde mørk hud for å beskytte seg mot skadene fra de kraftige UV-strålene.

Deretter utviklet det lysere hud etter hvert som mennesker migrerte nordover. Behovet for beskyttelse mot solen ble da mindre pressende, og den lysere huden gjorde det lettere for våre forfedre å ta til seg vitamin D i landområder med svakere stråling.

Hudfarge er langt mer komplisert enn som så!

Det mener Sarah Tishkoff at hun kan bevise. Hun ledet en studie som nylig ble publisert i tidsskiftet Science, der de gjorde undersøkelser på 1570 frivillige fra ti etniske grupper i Etiopia, Tanzania og Botswana.

Forskerne målte mengden melanin på innsiden av armene til de frivillige som bestod av mørke pigmenter (innsiden av armene er naturlig nok mindre eksponert for sollys enn oversiden). I tillegg kikket de på mer enn fire millioner DNA-punkter for å identifisere hvilke variasjoner som spilte inn på personenes hudfarge.

De fant seks genetiske variasjoner som hadde sterk innvirking på hudfarge. Et av disse – hvis navn SLC24A5, virkelig ruller av tunga – er ofte sett på som «europeisk» fordi det er svært fremtredende blant lyse vesteuropeere.

Men så svart-hvitt er det altså ikke: Denne genetiske variasjonen dukket nemlig opp i det østafrikanske genbassenget lenge før kolonitiden. Og da kom det ikke fra Europa, men snarere fra Midt-Østen.

Og kanskje enda mer interessant er det at huden til personer i Etiopia og Tanzania – blant de mørkeste på kontinentet – ikke blir lysere i samme grad som hos vesteuropeere, til tross for at de bærer dette genet.

– Det minner oss på at en person kan bære et gen som gir et bestemt utslag i en populasjon, uten at den selv får det samme trekket, sier Tishkoff.

MFSD12, et annet gen med et velklingende navn, og som også ble identifisert blant de frivillige, er vanligere hos personer med mørkere hud. Det gir oss spennende innsikt huden grunnleggende biologi:

Genet er nemlig knyttet til vitiligo, en tilstand som gir huden pigmentfrie flekker. Da forskerne fjernet dette genet hos fisk og mus, forsvant de røde og gule pigmentene – musenes lysebrune hår ble grå!

Dette genet kontrollerer altså balansen mellom lyse og mørke pigmenter, konkluderte forskerne.

Tilstanden vitiligo, som fører til hvite, pigmentfrie flekker i huden, knyttes nå til et gen som kontrollerer balansen mellom lyse og mørke hudpigmenter (Foto: James Heilman via Wikimedia Commons)

– Dette avkrefter ideen om rase som en biologisk konstruksjon, fordi det ikke finnes tydelige grenser mellom grupper som samsvarer med de biologiske markørene, mener Tishkoff.

Studien viser nemlig at flere av de genetiske variasjonene som fører til lys hud i Europa har sitt opphav i Afrika. Likevel bærer afrikanske folkegrupper med svært mørk hud de samme genene den dag i dag.

Og dette er i tråd med nyere vitenskapelig tankegang: Menneskeartens forgjengere hadde lysere hud under en heldekkende hårmanke. Da de forflyttet seg fra skogen til savannen, mistet de mesteparten av håret og utviklet mørkere hud, skriver The Atlantic.

Dårlig nytt for ekstreme som holder fast ved tanken om hvit overlegenhet!

Jedidiah Carlson ved universitetet i Michigan har fulgt med på hvordan hvite høyreekstreme grupper misbruker genetiske studier. Han sier til magasinet at slike grupper støtter seg til tanken om at folk med afrikansk opphav – en litt rar tanke, ettersom mennesket jo har sitt opphav i Afrika – er evolusjonsmessig nærmere apene enn de med europeisk avstamning.

– Denne studien viser at lyse hudpigmenter, og trolig andre «europeiske» trekk, ikke er unike for europeere, sier Carlson.

Toppbilde: Harvey Barrison fra Massapequa, NY, USA [CC BY-SA 2.0], via Wikimedia Commons

 

National Geographic