Forskere ser en klar sammenheng mellom gener for betennelser og hendelser i barndommen.

Selv om DNAet ditt omtrent er satt idet du unnfanges, kan enkelte gener endres senere i livet, i en prosess som kalles epigenetikk.

Dette kan for eksempel forklare hvorfor schizofreni bare i under halvparten av tilfeller rammer begge i et par av eneggede tvillinger.

Det kan være flere årsaker til epigenetiske endringer i DNAet. En av de fremste årsakene er ifølge Science Alert, kort fortalt, når endringer i genomet skjer via metylering, som gjør at genets funksjon endres.

Dette kan skje etter endringer i miljø, for eksempel i barndommen. Forskere analyserte for eksempel blodet til omtrent 500 mennesker for å se på 114 gener som assosieres med regulering av betennelses-utbrudd.

Metyleringen i 9 av disse genene viste nær sammenheng med flere faktorer fra barndommen til personene blodet var hentet fra, for eksempel sosioøkonomisk status i barndommen, lengre fravær av foreldre under oppveksten, eller om personen var født på en tørr årstid (!).

Hele rapporten kan du lese her.

Barndommen vår kan ha mer å si for genene våre enn vi tidligere har trodd. Foto: Maxpixel

Også i Sverige har man funnet eksempler på epigenetikk. I byen Överkalix i Sverige fant man for eksempel ut at om man var sønn av en far som hadde fått lite mat, hadde man mindre sjanse for å utviklet hjerte- og karsykdommer.

Var man derimot (mannlig) barnebarn av menn som hadde spist mye, hadde man større sjanse for å utvikle diabetes.

Det er ikke bare mennesker som påvirkes av epigenetikk. Ifølge Store norske leksikon gjelder det også planter og fisk: «Effekten av beitende dyr eller en predator kan indusere forsvarsmekanismer som har en epigenetisk årsak, for eksempel hår på blader, torner hos hos dafnier, eller fisk med høyere ryggfinne.»

Foto: Petr Kratochvil/publicdomainpictures.net

Toppbilde: publicdomainpictures.net

 

National Geographic