Denne måneden er det 5 år siden Rodney King døde, og 25 år har passert siden storbymetropolen Los Angeles opplevde sine verste raseopptøyer noensinne.

I sentrum for begivenhetene lå en svart mann med 11 brudd på hodeskallen, fire politimenn – og en mann med videokamera.

Foranledningen for Rodney Kings inntreden i historien ble sådd en gang på slutten av 80-tallet. I de fattige delene av Los Angeles tiltok spenningene mellom de forskjellige etnisitetene og maktgrupperingene i byen betraktelig.

Den svarte befolkningen opplevde stadige overgrep og maktmisbruk fra politi og myndigheter, og stemningen mellom koreanere og svarte var heller ikke den beste.

Til tross for uoverenstemmelser og mistro, så var byen stort sett rolig, helt til en marsdag i 1991, da en ung drosjesjåfør og tidligere raner ved navn Rodney King kjørte en aldrende Hyundai i fylla gjennom Los Angeles.

Politiet la seg på hjul etter Rodneys bil, men han nektet å stanse, og de la i stedet ut på en biljakt i hastigheter opp mot 129 kilometer i timen gjennom L.A.

Da Rodney til slutt stanset bilen, gikk fire politifolk løs på ham med køller og spark.

Det gikk hardt for seg …

Til sammen 33 kølleslag med politiets tunge, harde batonger, i tillegg til seks spark både mot kroppen og hodet.

Det politifolkene ikke visste noe om, var at på en balkong like i nærheten stod en annen ung mann ved navn George Holliday. Holliday hadde videokamera og filmet nesten hele seansen:

Noen timer senere, mens Rodney King trilles inn på sykehus med omfattende skader fra politiets grove overgrep, leverer George Holliday videoopptaket av hendelsen til sin lokale nyhetskanal – og det tar bare noen timer før opptaket blir vist på TV-kanaler verden rundt.

Saken ble oppfattet som et åpenbart politiovergrep, og de fleste regnet med at politimennene ville få sin velfortjente straff, men rettssaken ble av mystiske årsaker flyttet til et område dominert av hvite politifamilier. Da dommen mot politifolkene ble lest opp av dommeren, ble hele verden sjokkert:

Frikjent

Frikjent

Frikjent

Den fjerde politimannen ble dømt for angrep med dødelig våpen, men ikke for overdreven bruk av makt.

Bare noen timer etter at dommen hadde falt, var de verste raseopptøyene i USAs historie et faktum.

Titusener av mennesker fra de fattige byområdene gikk ut i gatene, knuste vinduer, satte fyr på biler, plyndret butikker og oppfordret til kaos.

Slik så L.A. ut fra luften:

Opprøret eskalerte da en koreansk butikkeier skjøt en ung svart jente i bakhodet og drepte henne, under forestillingen om at jenta skulle stjele en flaske appelsinjuice.

Jenta ble funnet med kulehull i bakhodet, og en to dollars pengeseddel i den ene hånden.

De koreanske områdene ble utsatt for massiv plyndring av horder med svarte Los Angeles-beboere, og koreanerne svarte med å bevæpne seg og lage borgervern.

Det totale anarki var under oppseiling:

Etter kort tid måtte myndigheten ty til sitt sterkeste våpen, og sette inn nasjonalgarden mot sin egen befolkning.

Midt under opptøyene stilte King selv opp på TV og sa følgende til befolkningen:

«I just want to say – you know – can we all get along? Can we, can we get along? Can we stop making it horrible for the older people and the kids? And… I mean we’ve got enough smog in Los Angeles let alone to deal with setting these fires and things… it’s just not right – it’s not right. And it’s not going to change anything. We’ll get our justice; they’ve won the battle, but they haven’t won the war. We’ll get our day in court and that’s all we want. And, just, uh, I love – I’m neutral, I love every – I love people of color. I’m not like they’re making me out to be. We’ve got to quit – we’ve got to quit; I mean after-all, I could understand the first – upset for the first two hours after the verdict, but to go on, to keep going on like this and to see the security guard shot on the ground – it’s just not right; it’s just not right, because those people will never go home to their families again. And uh, I mean please, we can, we can get along here. We all can get along – we just gotta, we gotta. I mean, we’re all stuck here for a while, let’s, you know let’s try to work it out, let’s try to beat it, you know, let’s try to work it out.» 

Etter seks dager med opptøyer, kom regningen på 55 dødsfall, 6000 skadde personer, og materielle skader for et titalls milliarder kroner.

I ettertiden har opprørene i LA, populært bare kalt «L.A. riots», vært et hett diskusjonstema både historikere, samfunnsdebattanter og politikere.

Lørdag kveld har du sjansen til å få med deg en av de mest dyptpløyende og interessante dokumentarene som viser hele hendelsesforløpet, spekket med dokumentariske bilder og intervjuer fra Los Angeles, midt under opptøyene.

Dokumentaren «LA 92» ser du på National Geographic denne helgen, lørdag 24. juni, klokka 21.00.  

Her kan du se National Geographic:

National Geographic