Vitenskapen slutter aldri å overraske — og på en regntung dag dukker det opp ganske så spennende forskningsnyheter i innboksen.

For ganske nøyaktig ett år siden skrev vi her på Natgeobloggen om et fantastisk fossilfunn som hadde dukket opp i form en liten ravklump, funnet på et obskurt marked et sted i Myanmar.

Den aktuelle ravklumpen fra i fjor inneholdt intet mindre enn en vinge fra en fjærkledd, flyvende dinosaur. Vingen lå perfekt bevart i rav gjennom hundre millioner år — selv de minste detaljer var fremdeles godt synlige.

For de uinvidde: Rav er altså en type forsteinet harpiks, som oftest laget av kvaen fra trær og planter.

I noen tilfeller har insekter og smådyr blir sittende fast i kvaen, som senere har blitt utsatt for høyt trykk og varme, og til slutt blitt til rav — steinhardt, men gjennomsiktig.

Nå har nok en ravklump dukket opp fra dypet — og denne gangen er det en hel fugleunge som har blitt frosset i tid.

De første bildene fra ravklumpen viser en utrolig detaljrikdom, med små dun, fjær, skjellhug og inntakte klær.

Det er nesten ikke til å tro at strukturen på bildet har ligget innstøpt i ravet i mer enn hundre millioner år.

Man kan til og med se de mørke, blodfylte kanalene i kloens midtparti. Fascinerende saker:

Det er riktignok close-up-bildene som er mest interessante. På avstand ser nemlig den spesielle ravklumpen langt fra like attraktiv ut, men et skarpt øye vil likevel skimte restene av prehistorisk liv der inne:

Ifølge det canadiske forskerteamet bak oppdagelsen er fossilet blant vedens aller best bevarte.

Den uheldige fugleungen på innsiden tilhører artsgruppen Enantiornithes, en type forhistoriske fugler som døde ut samtidig med dinosaurene.

Interessant nok så kalles denne fugletypen også «omvendt-fugl», eller «opposite bird» på engelsk. Grunnen til dette er at flere av ledd- og beinstrukturene hos disse er helt motsatt av det man finner hos dagens fugler.

Omvendt-fuglene har også små klør på vingene, og har både kjeve og tenner, i motsetning til moderne fuglers nebb.

Forskjeller til tross — det er utrolig spennende å kunne observere et hundre millioner år gammelt eksemplar!

Kilder: Washington Post, m.fl.

National Geographic