Inntil nå har forskere bare kunnet spekulere i hvorfor narhvalen – eller hornhvalen, som den også blir kalt – egentlig har horn.

Eller spyd. Eller støttann – eller hva vi nå skal kalle den ofte opp til tre meter lange(!) utstikkeren som har ført til at denne hvalarten også blir omtalt som «havets enhjørning».

Klinker til!

Tidligere har man antatt at funksjonen til støttannen i alle fall delvis har vært av seksuell art – siden hunnene vanligvis ikke utvikler disse spydene.

Men nå har man ved hjelp av dronekamera for første gang klart å filme hvordan narhvalene bruker støttennene til jakt. Ikke for å spidde byttet, men snarere for å til klinke til arktisk torsk ­– istorsk – ved hjelp av raske støtbevegelser.

Dermed klarer de å immobilisere fisken et lite øyeblikk, hvilket fører til at narhvalene i sin tur lettere kan få slukt dem. Bortsett fra støttennene har nemlig ikke narhvalen tenner.

Her ser du det unike bildematerialet, som ble fanget på film i Tremblay Sound, Nunavat, nordøst i Canada ved hjelp av to droner styrt av Adam Ravetch i WWF Canada:

… og her er en film til:

Notorisk lettskremt art

Brandon Laforest, også han i WWF Canada, er ekspert på arktiske arter og økosystemer. Han forklarer til National Geographic hvorfor narhvalen til nå har kunnet forbli en såpass lite utforsket art.

– De hopper ikke opp over vannflaten som andre hvaler, og ikke minst er de notorisk lettskremte og sky. Dette er altså en helt ny observasjon som viser hvordan de bruker støttennene sine, sier Laforest.

Narhvalen holder vanligvis til i relativt utilgjengelige og øde områder. Tre fjerdedeler av jordens eksemplarer holder til i området der denne filmen ble tatt – der altså droner var avgjørende for at man klarte å komme såpass tett innpå den svært folkesky hvalarten.

Kan også ha andre funksjoner

Selv om det nye bildematerialet antyder en evolusjonsmessig årsak til at narhvalene har støttenner, kan det fortsatt hende de brukes til andre formål også. For eksempel ishakking, forsvar, seksuell seleksjon – eller som et slags ekkolodd. Støttennene har nemlig tusenvis av nerveender og porer som kan hjelpe narhvalen til å sanse omgivelsene sine. Snakk om følehorn.

En av de gode tingene ved den nye oppdagelsen, er at forskere og miljøvernere nå kan tilrettelegge mer presist for bevaring av arten.

Tidligere har man nemlig antatt at narhvalen ikke spiste i så varmt vann, eller i dette området i det hele tatt, noe dette nye filmopptaket slår fast at den gjør. Siden man nå vet dette, kan man i større grad legge til rette for å verne narhvalens migrasjonsruter.

Ved siden av å være en ekstremt sky art, er de nemlig også ekstremt sensitive overfor båttrafikk. Man vet blant annet at undersjøisk støy fra skipsfart forstyrrer narhvalenes evne til å kommunisere med hverandre.

Narhvalen er for øvrig en av de mest utsatte artene for klimaendringer. Neste skritt for forskerne blir nå å finne ut mer om hvalartens kalveområder, slik at man kan iverksette ytterligere tiltak for å bevare dem.

Kanskje droner kan komme til nytte også her?

Toppbilde: YouTube-skjermdump fra Adam Ravetch/WWF Canada

National Geographic