I morgen dukker en av historiens mest myteomspunne figurer, den legendariske kong Arthur, opp på en kino nær deg i storfilmen «King Arthur: Legend of the Sword».

«Vent nå litt», roper det bakerst i lillehjernen din …

«Hvem er denne kong Arthur

Kong Arthur er han fyren som bodde på slottet Camelot, som herjet sammen med ridderne av det runde bord — og ja, det er faktisk han som (angivelig) trakk det berømte sverdet Excalibur opp av steinen!

Her er han i arisk, velfrisert hipsterversjon:

NB: Natgeobloggen har et samarbeid med distributøren av filmen, SF Studios Norge.

Sagaen om kong Arthur er en kjent og kjær del av britisk mytologi og historiefortelling – litt sånn som de norske kongesagaen, bare at de har dratt på enda litt mer.

En annen liten forskjell fra våre egne sagaer: Ingen vet om legenden om Kong Arthur har noen som helst rot i virkeligheten.

Faktisk er det ingen som engang kan si med sikkerhet at fyren noensinne har levd – for legenden om Kong Arthur er nemlig et lappeteppe av mer eller mindre (oftest det siste) pålitelige kilder.

Disse kildene kan være alt fra dikt, folkehistorier og eventyr, til tekstene til prominente personer som britiske prester og biskoper.

En av disse, biskop Geoffrey av Monmouth, forestilte seg Arthur som en konge av et Britannia som strakte seg over Storbritannia, Irland, Island, Gallia og faktisk også lille Norge.

Hvis vi velger å tro på noen av de mer edruelige versjonene av historien, var Arthur ganske enkelt en råtass av en hærfører som ledet krigerne sine mot sakserne (et folk fra det vi i dag kaller Tyskland) i det berømte Slaget ved Mons Badonicus i cirka år 500.

Litt senere i middelalderen utviklet imidlertid denne historien seg i voldsom fart, og folk fikk høre om et fancy kongesete kalt Camelot, med riddere av det runde bord, og vakre dronninger (som selvfølgelig skal ha hatt en affære med ridderen Lancelot).

Arthur har mye for seg, og en sentral del av dette dreier seg om jakten på den hellige gral — begeret som selveste Jesus brukte under sitt siste måltid.

I tillegg skal Arthur også ha jult opp kjemper, drept hekser og nedkjempet en gigantisk demonkatt ved navn Cath Palug 

Ha i bakhodet at dette angivelig er det som har skjedd i virkeligheten!

Filmversjonen av Arthurs liv er en slags opprinnelseshistorie, om hvordan han endte opp som konge på slottet Camelot, og er en røff og ganske humoristisk tolkning av den klassiske konge-legenden.

Filmen har et budsjett på oppunder en milliard kroner, og mye av dette er brukt på ville effekter, imponerende kampkoreografi og en god dose fake blod. Den er faktisk helt der oppe i Game of Thrones-universet, og kan sikkert fungere som en fin sovepute for de som savner serien.

Historien starter med et møter med den onde kongen Vortigern, som spilles av smukke Jude Law.

Vortigern har kommet til makten gjennom et kupp, og ved god hjelp av en magisk allianse med magiske krefter.

Nå blir imidlertid Vortigern advart om at han snart vil bli utfordret av en ung kjekk ridder med hipstersveis — en ridder som kommer til å trekke det magiske sverdet Excalibur opp av steinen det sitter fast i.

Arthur selv vet ingenting om dette, men da han ved en tilfeldighet får sjansen til å røske sverdet ut av steinen starter moroa for alvor …

Og da blir det blod.

Mye blod.

Foreløpig konklusjon fra Natgeobloggen er at Kong Arthur muligens kan ha eksistert — men detaljene om hans liv og virke høres samtidig ut som femten hundre år gammelt fyllerør fra de britiske øyer.

Uansett, så er det en bra historie å lage film om.

«King Arthur: Legend of the Sword» har kinopremiere 10. mai. 

Natgeobloggen har et samarbeid med distributøren av filmen, SF Studios Norge.

National Geographic