Einsteins mest kjente bidrag til vitenskapen er utvilsomt begreper som E = mc2, den spesielle relativitetsteorien, den generelle relatvitetsteorien, og hans beskrivelse av den fotoelektriske effekt — det var sistnevnte han senere skulle få Nobelprisen for.

Høres disse tingene litt ukjente ut for deg, anbefaler vi at du leser deg kjapt opp på Einsteins tre viktigste bidrag til vitenskapen i denne artikkelen.

Mindre kjent er Einsteins mange «feil», teorier og prosjekter som aldri ble noe av.

Magdalena Kersting, Stipendiat – Fysikkdidaktikk ved Universitetet i Oslo.

En av dem som vet mye om dette er Magdalena Kersting, stipendiat ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet hos Universitetet i Oslo. Her går hun kjapt gjennom tre av de mindre kjente sidene ved Einsteins liv og virke.

 

Sorte hull

Selv om det var Einstein selv la deler av grunnlaget for den moderne beskrivelsen av sorte hull – gjennom arbeidet med den generelle relativitetsteorien (og Schwarzschilds videre arbeider) i 1915 – hadde han ikke noen tro på at noe slikt eksisterte.

– Einstein var svært skeptisk, og oppfattet alt pratet om sorte hull mer som en matematisk kuriositet, og ikke noe som kunne eksistere i den virkelige verden, forklarer Magdalena Kersting. 

I dag vet vi bedre, og selv om uttrykket «black hole» ikke ble tatt i bruk før på 1960-tallet, så er det allment akseptert at det eksisterer supermassive sorte hull i sentrum av de fleste galakser i universet — og ved å måle gravitasjonsbølger i fjor, fikk vi også bekreftelse på at sorte hull faktisk eksisterer.

Kvantemekanikken

I 1905 fremsatte Einstein sin forklaring av den fotoelektriske effekt, noe som var et radikalt brudd med den klassiske fysikken, og dannet selve utgangspunktet for kvantemekanikken – som i sin tur kanskje er det 20. århundres mest betydningsfulle teknisk-vitenskapelige teori.

– Likevel var Einstein selv svært skeptisk til kvantemekanikken, og mente at den ikke kan brukes til å beskrive den verdenen vi lever i. Faktisk så brukte Einstein masse tid og krefter på å jobbe for å motbevise kvantemekanikken.

Einstein var også kjent for sine tankeeksperimenter, og Niels Bohr, som var med å utvikle kvantemekanikken, var derfor litt redd for Einsteins listige spørsmål.

– Det finnes faktisk et fint sitat som viser at Einstein fortsatte å være svært skeptisk, selv om kvantemekanikken var en stor suksess: «The more successes the quantum theory enjoys, the sillier it looks.»

Det tok mange år og mange andre fysikere før vi kom frem til en god formulering av selve teorien, og i dag vet vi at kvantemekanikk og generell relativitet er like viktige og betydningsfulle, forklarer Magdalena.

Teorien om «alt»

Etter suksessen og all viraken i kjølvannet av E = mc2, den spesielle relativitetsteorien, den generelle relatvitetsteorien, og hans beskrivelse av den fotoelektriske effekt (ha i bakhodet at alt dette ble tenkt ut i løpet av noen få år), fortsatte Einstein arbeidet med å forsøke å forene alle de mest kjente teoriene til én sammenfattende teori.

Det gikk ikke så bra …

– Einstein var genial i sine unge år, men mot slutten av livet levde han isolert, og gravde seg stadig dypere ned i sin søken etter teorien om «alt», forklarer Magdalena Kersting.

– Det var et forsøk på å sammenfatte de fire fundamentale kreftene i universet. Gravitasjonskraften, den sterke og den svake kjernekraften, og elektromagnetismen. Han jobbet med dette frem til sin død i 1955.

Hans siste ord til verden, etter flere sykehusinnleggelser var:

«I want to go when I want. It is tasteless to prolong life artificially. I have done my share, it is time to go. I will do it elegantly».

Tross at han aldri fant den ene sammenfattende teorien: Både Einstein-navnet og personen er uløselig knyttet til forestillinger om det menneskelige geniet.

Men hvor mye av det Einstein jobbet med for snart hundre år siden er relevant i dag? Det korte svaret: Mer enn du tror.

Geniet Einstein

Fascinasjonen for et av historiens mest intelligente og vitenskapelig produktive mennesker har ikke blitt noe mindre med årene. Selv mer enn 60 år etter hans død er Alberts ikoniske ansikt en levende del av populærkulturen.

Fikk du ikke med deg premieren på «Genius»? Ingen fare — i kveld kan du nemlig se alle de tre første episodene på rad!

Søndag kveld sender National Geographic episode 1 klokken 20.00, fulgt av episode 2 rett etterpå, klokken 21.00. Til sist følger den tredje og nyeste episoden, klokken 22.00.

I serien møter vi en kreativ og rebelsk Einstein – i Geoffrey Rush sin skikkelse – som ikke fikk jobbe som lærer eller ta doktorgrad, men som likevel løste mysterier rundt atomet og universet.

Hver episode vil utforske Einsteins usedvanlige vitenskapelige talenter, samt gjøre oss bedre kjent med noen av hans flyktige, lidenskapelige og kompliserte forhold.

Serien er basert på Walter Isaacsons kritikerroste bok «Einstein: His Life and Universe».

Første, andre OG tredje episode av «Genius» ser du søndag kveld på National Geographic.

OBS: Hvis noen av dere nettopp fikk déjà vu av å lese denne saken, så skyldes det at vi hadde en feil i linken forrige uke, og velger derfor å poste artikkelen om igjen 🙂

National Geographic