Et nydelig, fargerikt bånd av skimrende lys glir over nattehimmelen. «Sjå dær har du nordlyset, sjø» sier din trønderske bestefar — men han tar feil.

«Lysbånd» av den typen du kan se bilde av under her, er nemlig et helt nyoppdaget atmosfærisk fenomen.

Fenomenet ble først beskrevet av en gruppe nordlys-entusiaster, som mente det spesielle lyset kanskje kunne ha noe å gjøre med protoner i atmosfæren.

I påvente av at forskere skulle forklare hva dette var, valgte de å kalle fenomenet for … Steve, som i det engelske guttenavnet.

Steve der altså.

Det er både spennende vitenskap av høy kvalitet og top notch forskere involvert i denne oppdagelsen, men av en eller annen grunn har altså navnet blitt værende.

Og hva er så dette nyoppdagede Steve?

Vel, ifølge en artikkel hos Sciencealert begynte medlemmer av en Facebook-gruppe som interesserer seg for nordlys å diskutere hvorvidt de merkelige lysbåndene kunne være såkalte proton-auroraer, eller protonbaserte nordlys.

Som du kanskje vet så oppstår det gåtefulle nordlyset, eller aurora borealis som det heter på fint, når kraftig solvind slynger elektrisk ladde partikler mot Jorden.

Partiklene danner lys når de kolliderer med gassene i jordas atmosfære, og forskjellige gasser i atmosfæren gir forskjellig fargetone på lyset.

På den sørlige halvkule kalles «nordlyset» for sørlys, eller aurora australis, og det ser helt likt ut som i nord.

Kunne de vakre lysbåndene rett og slett være protonbaserte nordlys?

Fysiker Eric Donovan fra universitetet i OL-byen Calgary i Canada visste at dette ikke kunne stemme, men han innså samtidig at nordlys-entusiastene hadde helt rett — dette var faktisk noe helt nytt.

Donovan skaffet seg så tilgang til data fra ESA-satelitten som for tiden jobber mer Swarm Magnetic Field-prosjektet, og der ble det fulltreff:

«Satellitten passerte rett gjennom Steve, og data fra instrumentene ombord viste noen veldig interessante målinger», sier Eric Donovan i en rykende fersk pressemeldig fra ESA.

Måledataene viste nemlig at lysbåndet som oppstod 300 kilometer over jordoverflaten, og besto av glohet gass. Instrumentene ombord på ESA-satelitten målte også en temperaturstigning på vanvittige 3000 grader inne i gassbåndet.

Lysbåndet ser kanskje smalt ut på bildet, men er i realiteten rundt 25 kilometer bredt og flere hundre kilometer langt — og altså med en temperatur som er høy nok til å smelte stål.

Det aktuelle lysbåndet beveget seg også i stor hastighet, og gled vestover på nattehimmelen med en fart på hele seks kilometer i sekundet.

Flere bilder av herligheten kan du se her:

Hva kan forårsake dette?

Selv om fenomenet er nyoppdaget betyr ikke dette at det representerer noe sjeldent. Antakelig oppstår det hele tiden, men foreløpig holder forskerne kortene tett til brystet i påvente av at forskningsrapporten deres skal publiseres.

Vi gleder oss til å høre mer om dette, og vil selvfølgelig komme tilbake og fortelle hva Steve egentlig er for noe, så fort ESA gjør informasjonen tilgjengelig.

 

Bilder ESA

Via Sciencealert

National Geographic