Langt fra sivilisasjonen, dypt inne i de nordvestlige områdene av det afrikanske landet Kamerun, oppstod en av de dødeligste hendelsene i moderne tid.

Natt til 21. august 1986 begynte det å boble i den lille innsjøen Lake Nyos.

Boblingen ble stadig kraftigere — og noen minutter senere ville alt liv i mange kilometers omkrets lide en stille død.

Innsjøen Lake Nyos er egentlig en ansamling regnvann som har blitt værende i krateret til en gammel vulkan. Den er ikke så stor, men relativt dyp.

I de dype områdene har karbondioksid oppmagasinert seg gjennom hundrevis — kanskje tusener av år. Denne natten skulle noe få gassen til å slippe ut.

Mens folk og fe i landområdene nedenfor sjøen lå og sov, tiltok boblingen i styrke, og i løpet av kort tid boblet mellom 300 000 og 1,6 millioner tonn karbondioksid opp til overflaten.

Resultatet var en ekstremt dødelig sky av gass som veltet opp fra innsjøen og gled lydløst nedover fjellsidene og utover slettene nedenfor.

Gassen er ikke giftig i seg selv, men mengdene av den gjorde at all luft ble fortrengt.

Da solen stod opp neset morgen lå 1700 mennesker døde i sengene sine. 3500 kyr lå døde på jordene. Det samme skjedde med millioner av fugler, mus, insekter og katter.

Stort sett alle andre levende skapninger hadde dødd i en 25 kilometers avstand fra sjøen.

En av de ekstremt få overlevende øyenvitnene til hendelsene beskrev opplevelsene sine på denne måten:

«I could not speak. I became unconscious. I could not open my mouth because then I smelled something terrible . . . I heard my daughter snoring in a terrible way, very abnormal . . . When crossing to my daughter’s bed . . . I collapsed and fell. I was there till nine o’clock friday morning . . . until a friend of mine came and knocked at my door . . . I was surprised to see that my trousers were red, had some stains like honey. I saw some . . . starchy mess on my body. My arms had some wounds . . . I didn’t really know how I got these wounds . . . I opened the door . . . I wanted to speak, my breath would not come out . . . My daughter was already dead . . . I went into my daughter’s bed, thinking that she was still sleeping. I slept till it was 4:30 p.m. in the afternoon . . . on Friday. Then I managed to go over to my neighbors’ houses. They were all dead . . . I decided to leave . . . because most of my family was in Wum . . . I got my motorcycle . . . A friend whose father had died left with me for Wum . . . As I rode . . . through Nyos I didn’t see any sign of any living thing . . . When I got to Wum, I was unable to walk, even to talk . . . my body was completely weak»

Forskere kunne raskt konkludere med at karbondioksid var årsaken til katastrofen, men fremdeles er man usikre på hva som først satte hendelsene i gang.

Rådende teori går ut på at et lite jordskred eller et lite jordskjelv skapte rystelser på de dypeste områdene i innsjøen.

Vannet på dette dypet inneholder store mengder karbondioksid, og normalt vil dette holde seg stabilt.

Da «noe» fikk vannet til å røre på seg skjedde en kjedereaksjon hvor gassen plutselig stiger til overflaten, på samme måte som at hvis du rister en flaske brus, så vil den lagrede gassen boble opp.

Lignende hendelser er registrert andre steder i verden, men de er ekstremt sjeldne.

Likevel har myndighetene i Kamerun satt i gang ett opplegg i etterkant av hendelsen på Lake Nykos, med formål å tappe innsjøen for karbondioksid.

Vann fra bunnen pumpes til overflaten og «ventileres» for å slippe ut gassen:

Metoden sørger for at bare en liten del av gasse slippes jevnt ut, og uten å risikere at innsjøen «bruser over».

En minidokumentar om hendelsen kan du se her:

National Geographic