Kjenner du noen som alltid kommer et kvarter for sent til avtaler? Eller er du kanskje selv et slikt forferdelig menneske?

Spøk til side: Enten man har en god unnskyldning, eller bare er «kronisk forsinket», er det tydelig at uvanen med å komme for sent ser ut til å være knyttet til noe i personligheten.

De fleste mennesker kommer sjelden for sent, og noen har som prinsipp å alltid komme fem minutter før tiden, bare for å forsikre seg om at de aldri er for sent ute.

Denne merkelige, og høyst menneskelige, egenskapen har naturlig nok vært gjenstand for psykologiske studier, og flere forskere mener at det kan være forskjeller i måten vi oppfatter tid på som er årsaken til at noen alltid kommer for sent.

I en studie utført ved universitetet i Washington i fjor, ga to forskere dette fenomenet navnet TBPM eller Time-Based Prospective Memory.

Ifølge Sciencealert var studien basert på eksperimenter der forsøkspersonene ble gitt kognitivt krevende oppgaver (som å legge puslespill) som skulle utføres i løpet av en gitt tidsperiode.

Forsøkspersonene hadde muligheten til å sjekke hvor mye tid de hadde brukt, men oppgavene var av en slik type at det skulle være lett å bli oppslukt i arbeidet og glemme å sjekke klokken.

Hele poenget var å fremprovosere samme reaksjon som oppstår hvis du gjør noe veldig spennende, og tiden bare «flyr» avgårde.

Testresultatene fra studien avslørte at noen av oss er langt bedre til å holde styr på tiden enn andre, og denne evnen har altså fått det velklingende navnet TBPM.

Og folk som alltid kommer for sent … de har antakelig ikke denne evnen, eller så er den i alle fall ikke særlig uttalt.

Denne teorien støttes av flere lignende studier. For eksempel har den amerikanske forskeren Jeff Conte også funnet ut at tid oppleves forskjellig avhengig om du har personlighetstrekk A eller B.

A-typer er nevrotiske og opplever ett minutt som 58 sekunder. B-personligheten er mer avslappet og opplever at ett minutt varer i 77 sekunder.

Tiden ser rett og slett ut til å gå saktere for dem.

Forskning.no har også skrevet morsomt og innsiktsfullt om dette temaet i en lederartikkel som ble en av fjorårets mest leste.

Når det er sagt, så er menneskelig adferd sannsynligvis så kompleks at et snedig uttenkt psykologisk forsøk ikke kan forklare alle forsentkommere. 

Artikkelen i ScienceAlert peker blant annet på at noen mennesker kanskje ikke vil møte opp i rett tid, da de kanskje ikke liker å havne i situasjoner der de må vente på andre.

Andre igjen er kanskje bare ignorante og tenker ikke over at andre må vente, og i noen situasjoner, som for eksempel middagsselskaper, er det nærmest en regel at man ikke møter akkurat på slaget.

Forfatter Diana DeLonzor har skrevet bok om folk som kommer for sent (ja, den er svært populær, og ja, hun er en anerkjent forsker) og mener at en del forsentkommere også er nær patologisk optimistiske.

De har rett og slett så sterk tro på at de kommer til å rekke frem, at de ikke klarer å beregne nok tid til å nå frem i tide.

«Det tar jo bare to timer å kjøre fra Oslo til Hemsedal» er et typisk utsagn for denne gruppen forsentkommere.

Skal du tilbringe ferien med en som alltid kommer for sent?

Prøv å unngå å irritere deg.

Prøv heller å se om du kan kompensere for forsinkelsen ved å gi vedkommende «manipulerte» tider, for eksempel kan du avtale å møtes klokken 11.45 ved toppen av stolheisen, når du egentlig planlegger å være der klokken 12.

God helg!

National Geographic