For tretti år siden, nærmere bestemt en kald 23. februar i 1987, satt de to astronomene Oscar Dahlde og Ian Shelton på en fjelltopp i Chile og la merke til en helt ny stjerne på himmelen.

Som du sikkert allerede har forstått, så var det ikke en ny stjerne de så, men dødskrampene til en gammel.

Akkurat hva som skjedde er det ingen som helt vet, men forskerne mener at stjernen som frem til denne dagen var kjent som Sanduleak -69 202, enten gikk tom for brennstoff, eller krasjet med en annen stjerne.

Uansett trigget dette en gigantisk eksplosjon, og stjernen er siden mest kjent som supernovaen SN 1987A. Slik ser restene av den ut i dag:

Det øverste bildet er et kompositt, mens de andre viser SN 1987A i henholdsvis infrarødt lys (det oransje nederst til venstre), synlig lys (det grønne i midten), og røntgenstråling (blå).

Ha i bakhodet: Dette ser kanskje stusselig ut på avstand, men SN 1987A fortsatte altså å skinne 100 millioner ganger sterkere enn solen i flere måneder før den til slutt visnet hen og døde.

Ifølge artikler hos Sciencealert og Business Insider var dette ikke bare den kraftigste supernovaen observert på flere hundre år — det var også første gang en slik hendelse ble fanget av moderne instrumenter.

I forbindelse med jubileet har NASA satt sammen en fantastisk visuell konfekteske med GIFer, bilder og filmer knyttet til vår tids største supernova.

Her er noen av høydepunktene:

Slik zoomer du inn på det aktuelle området, NASA-style:

En rimelig lang reise. 168 000 lysår, for å være nøyaktig. Supernovaen skjuler seg i Melkeveiens nærmeste nabolag, nemlig i mikrogalaksen Den store magellanske skyen, som navnet til tross kun har rundt fem prosent av vår egen galakses masse.

Romteleskopet Hubble har hatt mye å kikke på de siste tretti årene, men minst én gang hver måned har det fokusert på restene av SN 1987A.

Formålet har vært å dokumentere utviklingen, og selvfølgelig å ta bilder til en fascinerende GIF i fremtiden:

GIFen ovenfor viser hvordan sjokkbølgen fra eksplosjonen først brer seg gjennom tomt rom, men så, en gang rundt år 2000, tar den plutselig igjen en mengde gass og støv som ble slynget ut fra stjernen like før eksplosjonen. Når disse møtes blir det hett.

Forskerne hos NASA har også laget en 3D-modell av eksplosjonsrestene, slik at den kan ses fra forskjellige vinkler.

Selv om universet inneholder milliarder av galakser — og galaksene inneholder milliarder av stjerner, er supernovaer en relativt sjelden affære.

Det kan vi være glade for, ettersom hendelser som riktignok skaper fine GIFer, også er destruktive på en skala som overgår de flestes fatteevne.

Fun fact: Mange av stoffene vi finner på jorden, og i kroppene våre for den saks skyld, stammer faktisk fra tidlige supernovaer.

«Ordinære» stjerner er nemlig ikke i stand til å produsere elementer tyngre enn jern, så alle tyngre grunnstoffer, som for eksempel bestemors gullsmykke, stammer fra en supernova.

National Geographic