I dag fyller verdens kanskje mest kjente vitenskapsmann år: Gratulerer med dagen, Stephen Hawking!

Hvordan jubilanten feirer dagen vet vi ikke, bortsett fra at det senere vil bli arrangert en stor forskningskonferanse om teoretisk kosmologi og sorte hull i anledning bursdagen hans.

Hawking har rykte på seg for å feire som ingen andre. Mannen er tross alt den eneste i verden som har holdt en stor fest for tidsreisende — kun for å bevise at reiser i tid ikke er mulig.

I 2012 hold han en fest, komplett med ballonger og Champagne, for å feire de tidsreisende. Hawkings vri var å arrangere festen, men ikke sende ut innbydelsene før festen var slutt …

Etter «festen» uttalte han: «Jeg har utført eksperimenter og fått bevis for at tidsreiser ikke er mulig».

Skarpere trolling skal du lete lenge etter.

På 75 år har Hawking rukket å bli en av verdens mest respekterte og anerkjente vitenskapsmenn, en bestselgende forfatter av populærvitenskap og en av våre mest kjære formidlere — selv med en stemme som høres ut som et kretskort fra 90-tallet som holder på å ta kvelden (noe som for så vidt er tilfelle).

Har du lyst til å snake litt hawkish? Her kan du teste softwaren som lager Hawking-stemmen. Veldig artig …

Tilbake til virkeligheten:

I anledning dagen kan Hawking-fans som ikke har annet å gjøre grave frem storfilmen «The Theory of Everything». Et velprodusert drama som viser hele historien om vår tids kanskje mest berømte vitenskapsmann.

Filmen viser Hawking som en ung, frisk, lovende student med livet og en lysende karriere foran seg. Filmen er en historie om kjærlighet som blir vunnet og tapt, om ambisjoner, kosmologi, vitenskap og sykdommen som både har ødelagt ham fysisk — og gjort ham gjenkjennelig for flere generasjoner.

Sykdommen det er snakk om er amyotrofisk lateralsklerose (ALS), en progressiv og uhelbredelig form for motornevronsykdom. Den angriper nerveceller i ryggmargen og hjernen, og i gjennomsnitt vil de som får diagnosen kun leve i 3-4 år. Hawking er et unntakstilfelle.

Han både lever og forsker fortsatt, over 50 år etter han fikk diagnosen.

Det kunne man likevel ikke vite den gangen. Sjansene var store for at det skulle bli en brå slutt på det livet og den karrieren som så vidt var kommet i gang.

Gjennom støtte fra familie og kolleger, og elektroniske verktøy som lar ham kommunisere, har Hawking ikke bare overlevd, men har klart å forske og å formidle sin innsikt.

Stephen Hawking opplever vektløs tilstand ombord en modifisert Boeing 727, på hans 65. årsdag den 8. januar 2007. Foto: NASA/Jim Campbell/Aeronews Network/Wikimedia Commons

Stephen Hawking opplever vektløs tilstand ombord en modifisert Boeing 727 «Vomit Comet». Bildet er tatt på hans 65-årsdag, den 8. januar 2007. Foto: NASA/Jim Campbell/Aeronews Network/Wikimedia Commons

Hawking ble tidlig en stjerne innenfor vitenskapsmiljøet, der han er en av verdens største eksperter på kosmologi – det vil si vitenskapen om universets historie og evolusjon. Eller som han selv sier i sin egen biopic: Han studerer «ekteskapet mellom rom og tid».

Allerede i 1973 la han frem den teorien han kanskje er mest kjent for, og som bærer hans navn: Hawking-stråling. Teorien om at sorte hull stråler, og over tid kan fordufte.

Einstein har vist at masse og energi er to sider av samme sak. Basert på dette kunne Hawking argumentere for at noe av massen i et sort hull kan gjøres om til energi, og dermed unnslippe gravitasjonsbrønnen, som følge av kvanteeffekter akkurat på hendelseshorisonten – det vil si på det punktet der ingenting egentlig kan unnslippe.

Ikke en gang lys kan unnslippe tyngdekraften innenfor hendelseshorisonten på et sort hull (derav navnet!), men Hawkings teorier viste at det altså likevel finnes partikler som kommer seg unna. Dette gjør at hullet over tid «fordamper» om det ikke tilføres ny masse.

Men, hei – Neil deGrasse Tyson forklarer dette bedre:

Denne oppdagelsen var ikke viktig bare fordi den forandret vår forståelse av hva sorte hull er, og hvordan de fungerer. Det var også et skritt i retning av å forene de to viktigste rammeverkene for moderne fysikk, nemlig kvantefysikk og Einsteins relativitetsteori.

Ingen av disse kan kalles «feil», men de går likevel ikke overens – de fungerer på helt ulike premisser. Enkelt sagt gjelder kvantefysikk for de små tingene (atomer og enda mindre partikler/energier), og generell relativitet for det store (deg og meg, tog og fly, planeter, stjerner og galakser).

– Ingen hadde kombinert dette før ham. Det er «bad ass!», sier Tyson.

Hawking er en av dem som sammen med Carl Sagan, Richard Feynman og flere andre har gitt vitenskapen et ansikt utad, og gjort det både forståelig og populært.

Hawking ble kjendis for alvor med boka «A Brief History of Time» (1988), også kjent som «Univers uten grenser» på norsk. Boka gir en populærvitenskapelig forklaring av hva universet er, hvordan det fungerer, og hvor det kommer fra. Hawkings innsikt og formidlingsevne gjorde dette til en enorm bestselger.

Bøker som denne har banet vei for at populærvitenskapen nå også har inntatt Hollywood.

– Det er fortryllende hvordan vitenskap som et tema, og vitenskapsfolk som karakterer, har fanget interessen til historiefortellere, sier Neil deGrasse Tyson.

En slik fascinasjon for ekte vitenskap kommer til syne i filmer som «Interstellar» fra 2015. Filmen gikk tungt til verks for å fange vitenskapelige konsepter på film (inkludert sorte hull). Og mannen som var både pådriver og rådgiver for denne filmen, Kip Thorne (spilt av Enzo Cilenti i «The Theory of Everything»), er tidligere kollega av nettopp Stephen Hawking.

Hawking har for øvrig dukket opp på de merkeligste steder, som for eksempel i The Simpsons …

… og Star Trek:

Bilder: White House photostream, Wikimedia Commons.

National Geographic