Om du fortsatt gafler i deg fredagstacoen i år 2050 er det mye mulig den vil se ganske annerledes ut. Kanskje er kjøttdeigen byttet ut med lab-dyrket storfekjøtt og maisen med melormer – eller kanskje kommer tacoskjellene rett ut fra 3D-printeren?

Forskerne begynner nemlig å komme opp med noen saftige og bærekraftige matalternativer for fremtiden, skriver Gizmodo. Her er fire ting vi kan vente oss på tallerkenen eller i matpakka om 30 år:

Syntetisk kjøtt

Kjøttindustrien er i dag ansvarlig for mellom 60 til 75 prosent av avskogingen av Amazonas, i tillegg til store mengder av de totale klimagassutslippene.

De senere årene har derfor forskerne jobbet med å utvikle labratoriedyrket kjøtt, noe som krever færre avlede dyr.

I 2013 ble verdens første syntetiske hamburger fortært i London. Kjøttet var dyrket frem i et laboratorium ved hjelp av stamceller fra storfe, og under prøvesmakingen var alle enige om at teksturen var identisk den til en «ekte» hamburger. Det var bare et problem: Den manglet fett og salt, og smakte ikke spesielt godt – i tillegg til at prislappen for kjøttpucken lå på rundt 1,9 millioner kroner.

Men ifølge Wired lover nå forskere at den dårlige bismaken til den bærekraftige burgeren snart er historie. Allerede i 2020 kan vi visstnok vente oss deilig syntetisk kjøtt til en rimelig penge.

Da er saken labratoriebiff!

Maur, gresshopper og melormer

Insekter har i de senere årene blitt trukket frem som en glemt proteinbombe, for ikke å glemme et mer klimavennlig alternativ til griser og kyr. Vi har allerede skrevet om den nye supersmoothien – kakkerlakkmelk, og det stopper ikke der. I tillegg til stekte maur er gresshopper og melormer to av instektene som nå får spesiell oppmerksomhet, og som skal være klare for det internasjonale matmarkedet i nær fremtid.

– Det smaker faktisk deilig. Gresshopper minner om kyllingkjøtt krydret med friske hasselnøtter, sier biolog og direktør for Naturhistorisk Museum i Aarhus, Frank Jensen.

3D-printet pizza

I fjor skrev vi om 3D-printeren som ble «hacket» til å lage bløte kroppsdeler, og i 2015 om maskinen som printer ut fiks ferdige hus. Sånn sett er det kanskje ikke så overraskende at det å printe ut middagen ikke lenger er science fiction.

I 2016 investerte NASA i en 3D-printer som lager mat til astronautene.  Det har lenge vært et problem at astronautene får i seg for kjedelig og lite variert mat i rommet, og når en reise til for eksempel Mars tar rundt fem år, blir kokkelering mildt sagt en stor utfordring.

Men nå blir det bokstavelig talt andre boller for astronautene. Ingrediensene og næringsstoffene man trenger lagres i pulverform ombord på romskipet, før det blant annet kan printes ut som en rykende varm pizza.

I flere europeiske land har også pleiehjem begynt å servere 3D-printet mat til eldre med svelge- og tyggevansker. For ikke å glemme Michelin-kokken Paco Perez fra Spania, som har tatt i bruk en 3D-printer på en av sine gourmetrestauranter.

Så da regner vi med at alle har minst en 3D-printer på kjøkkenet i 2050, eller?

 Maneter

Får du vann i munnen av å tenke på en brennmanet? Ikke vi heller. Men manetsalat kan bli en global hit i fremtiden.

De bløte geledyrene er fulle av protein, vann og kollagen, og er visstnok smakfulle i kombinasjon med chilli og sesamolje.

Som følge av global oppvarming ser vi en manet-boom i internasjonale farvann, og Financial Express fremhever at maneten således vil være en bærekraftig råvare man enkelt kan sanke store mengder av.

Om tentaklene skremmer deg, kan du trøste deg med at også alger, kaktus og sjøgress – som er proppfulle av mineraler og vitaminer – trolig vil stå på hvermanns-menyen i 2050.

God apetitt til fremtidige deg!

Via Gizmondo, Wired, Financial Express

Toppbilde: Flickr

National Geographic