Mens snøen lavet ned 1. juledag, gjorde Mikhail Gorbatsjov noe som sendte sjokkbølger over hele verden.

Som Sovjetunionens president og øverste leder, benyttet han ikke julehøytiden til å pakke ut gaver, lese og være med familien. I stedet valgte han å nedlegge presidentembetet sitt, og denne handlingen regnes som den aller siste spikeren i kisten for verdens største kommunistiske regime — den mektige Sovjetunionen.

Nå, i 2016 har Mikhail Gorbatsjov blitt 85 år gammel, men han husker fremdeles detaljene om hva som skjedde i juledagene for 25 år siden. I et åpenhjertig intervju med NTB forteller den tidligere så mektige statslederen hvordan han opplevde fallet — og vestens reaksjoner.

Bakteppet for det hele var den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, som etter andre verdenskrig var verdens to supermakter. Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1985 etter å ha blitt valgt til generalsekretær i kommunistpartiet.

Dermed ble han Sovjetunionens øverste leder — med kontroll over verdens største samling kjernefysiske våpen.

Etter mange år med enormt kraftig militær opprustning tok Gorbatsjov over et imperium med svært dårlig økonomi. Alle ressurser var pøst inn i det russiske militæret, men russerne og Sovjetsamveldet klarte ikke å holde tritt med USAs blomstrende økonomi, og de mange tekniske innovasjonene som kom i kjølvannet av vestens rasende utvikling.

I tillegg hadde russerne rotet seg inn i en langvarig og blodig krig i Afghanistan, og blant folket var det blitt stadig større misnøye med makthaverne i Moskva.

I stedet for å fortsette med kald krig, valgte Gorbatsjov er mykere holdning til vesten — en såkalt perestrojkapolitikk.

Han vedtok liberale reformer, arbeidet sammen med USA for å bygge ned det enorme atom-arsenalet (på begge sider) og tillot senere flere av de østeuropeiske statene å bryte båndene til Moskva.

Ved å løsne sin kontroll over landene i Øst-Europa, ledet han frem til at de kommunistiske regimene i området kollapset i 1989.

Slik var den enorme Sovjetunionens administrative inndeling i 1989.

For sitt arbeid for fred mellom øst og vest, og nedbyggingen av atomvåpen-arsenalet, ble Gorbatsjov tildelt Nobels Fredspris i 1990.

Sommeren 1991 ble Gorbatsjov satt i husarrest på Krim etter et kuppforsøk fra kommunister.

Etter kuppet greide han ikke å holde den gamle unionen samlet. 8. desember ble Sovjetunionen erklært oppløst i Minsk-avtalen, mens Gorbatsjov stengte døren for godt da han nedla presidentembetet 1. juledag.

Dagen etter, 26. desember 1991, ble Unionen av sosialistiske rådsrepublikker (SSSR), som var unionens fulle navn, offisielt oppløst – etter 69 år.

Stridsvogner på plass under kuppforsøket i Moskva i 1991.

Etter å ha satt kroken på døren for Sovjetunionen forventet Gorbatsjov at vesten og USA skulle komme Russland til unnsetning, men han ble sterkt skuffet.

– De gned seg i stedet i hendene og sa «så bra!», sier han.

Hvis dette ikke hadde skjedd, og vesten i stedet hadde bidratt i større grad, hadde verden vært et langt tryggere sted i dag, forteller den aldrende statslederen.

«Vesten opptrådte i stedet «triumferende» da Sovjetunionen raknet, og slik triumfering har i alle år preget forholdet mellom Russland og Vesten», mener Gorbatsjov i dag, ifølge NTB.

Nå mener Sovjetunionens tidligere leder at USA og Russland igjen må sette seg ved forhandlingsbordet.

– Verden trenger et samarbeid mellom Russland og USA. Sammen kan de to landene lede verden inn på et nytt spor, sier han til NTB.

I intervjuet er ikke Gorbatsjov nådig mot hverken politikken til USAs president Barrack Obama eller Russlands Vladimir Putin, men han har derimot åpne tanker om den kommende presidenten Donald Trump:

– Han har liten politisk erfaring, men det er kanskje bra, sier Gorbatsjov.

Den som lever får se.

George Bush, Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i New York i 1988.

Via NTB, DN og Wikipedia

Bilder: Wikimedia Commons, Public Domain

National Geographic