Historien til Hubble-romteleskopet går angivelig helt tilbake til artikkelen «Astronomical advantages of an extraterrestrial observatory», skrevet av astronomen Lyman Spitzer i 1946.

Veien var lang fram til teleskopet omsider var ferdig, pakket inn i romfergen Discovery, og stod klar til oppskytning fra rampe 39B på Kennedy Space Center i Florida. Datoen var 24. april 1990.

Hubble har nå vært i rommet i over 25 år. Til denne dag gir det oss stadig ny og bedre forståelse av universet – for ikke å si vanvittige bilder som dette:

hs-2016-13-a-large_web

Hubble vil forhåpentligvis holde på i mange år til, men begynner tross alt å bli gammelt. For et par måneder siden meldte vi at arvtageren, NASAs hyper-avanserte nye romteleskop James Webb, endelig er ferdigstilt.

Heller ikke det skjedde over natta, men er et resultat av 20 års planlegging og arbeid. Akkurat nå går det nye teleskopet gjennom omfattende tester, og skal skytes opp først i oktober 2018.

I mellomtiden kan du her se en sammenligning av de to flaggskip-teleskopene …

 

Størrelse

Hubble-teleskopet er 13,2 meter langt og største diameter er 4,2 meter. NASA sammenligner det med en stor, amerikansk skolebuss:

hubblebus_sm

James Webb Space Telescope (JWST), på sin side, er så stort som en tennisbane. Det har riktignok en fullstendig annerledes design – med et blottlagt speil, og et digert «skjold» som skal skjerme dette fra stråling og varme fra solen.

Skjoldet består av fem lag med det lette, avanserte materialet Kapton, og måler 22 x 12 meter:

jwsttennis_sm

James Webb skal skytes opp i en europeisk Ariane 5-rakett, der det må ligge flatpakket. Når det har forlatt jorden, vil speilet og varmeskjoldet foldes ut – en operasjon som krever ekstrem presisjon.

Når det er brettet ut vil speilet måle 6,5 meter på tvers, mye større enn Hubble-speilets diameter på «bare» 2,4 meter. Det nyere speilet har faktisk hele syv ganger så stort areal:

 

jwvshubble

 

Som du ser er James Webb-speilet sammensatt av 18 individuelle, sekskantede segmenter. Disse er laget i beryllium, og dekket i et tynt lag av gull. Hver av dem veier 20,1 kg og måler 1,32 meter på det lengste.

 

Bølgelengde

James Webb-romteleskopet vil ikke bare ha nyere og mer avansert utstyr enn forgjengeren. Det ser også en annen del av det elektromagnetiske spekteret. Rettere sagt fanger det opp lengre bølgelengder.

Der Hubble ser optisk og noe ultrafiolett lys, vil James Webb ta for seg det det nær-infrarøde området – akkurat bortenfor det øyet kan se.

em_spectrum_satellite

Dette er viktig fordi det finnes en grense for hvor langt ut i universet – og dermed, hvor langt tilbake i tid – det er mulig for Hubble å se.

Det har å gjøre med at universet utvider seg. Det som startet som optisk (synlig) lys en gang i tiden, for mange milliarder år siden, er blitt «rødforskjøvet» (har fått lengre bølgelengder) i løpet av sin ferd gjennom universet. Lyset er rett og slett ikke lenger synlig for det blotte øye – eller for Hubble.

Nå er lyset infrarødt … og JWST kan se det.

Ikke minst har Webb-teleskopet altså et vesentlig større speil enn forgjengeren, og kan derfor ta inn mye mer lys generelt. Faktisk er det så ubegripelig sensitivt at det kunne sett- og følt varmen fra en humle på en avstand tilsvarende jorda og månen.

 

Omløp

James Webb-teleskopet skal legge seg i bane ved det såkalte L2-punktet, omlag 1,5 millioner kilometer fra jorda – i motsatt retning fra sola.

Her kan teleskopet ligge med skjoldet permanent vendt mot sola, og kan holdes ekstremt kaldt (nær det absolutte nullpunkt), hvilket er viktig for å kunne gjøre presise, infrarøde målinger.

Hubbles bane er til sammenligning «bare» 570 kilometer herfra.

l2-2

NB: Størrelsene og avstandene i bildet er ikke skalert.

 

Hvem var Hubble og Webb?

Hubble-teleskopet er oppkalt etter Edwin Powell Hubble. Som astronom ved Mount Wilson-observatoriet på 1920-tallet oppdaget ikke Hubble bare at såkalte «tåker» observert på himmelen faktisk er helt andre galakser utenfor Melkeveien(!) – men også at alle sammen beveger seg hurtig vekk fra oss.

Han så altså ikke bare at universet er mye større enn vi trodde, men også at det utvider seg.

Arvtageren er oppkalt etter en annen viktig figur, nemlig James E. Webb. Webb var marinepilot for USA under andre verdenskrig, og gikk så inn i politikken, under president Truman – frem til han tok over som NASAs andre leder, i 1961. Det var akkurat idet romkappløpet var i ferd med å eskalere.

Samme år sa den nyvalgte president John F. Kennedy at USA skulle sende de første menn til månen, og det var under Webb at NASA gjennomførte sine første bemannede romferder. Han administrerte romfartsorganisasjonen frem til 1968, året før den første månelandingen ble en realitet.

 

James Webb-teleskopet skal skytes opp i oktober 2018, ombord en europeisk Ariane 5-rakett, fra Fransk Guyana.

Kilde og illustrasjoner: NASA

National Geographic