Hvor dypt er det mulig å synke? Heh … altså, hvor dypt er det mulig å dykke ned, med for eksempel en ubåt?

Svaret har vært kjent siden slutten av 1800-tallet, da det britiske krigsskipet HMS Challenger målte dybden i Marianergropen til å være rundt 11000 meter. På 60-tallet dykket kaptein Piccard og forskningsskipet «Trieste» ned til klaustrofobiske 10912 meter — nesten 11 kilometer.

Men, det finnes alltid muligheter til å gå dypere — om enn ikke med ubåt eller froskemannsdrakt:

Forskeren Steve Jacobsen har publisert en forskningsartikkel i magasinet New Scientist der han argumenterer for at jorden har store vannreservoarer helt ned mot 1000 kilometer. Altså nesten en tredjedel av veien inn til jordens kjerne.

Dette er mer enn 400 kilometer dypere enn Jacobsens tidligere målinger. Så dypt er det selvfølgelig klin umulig å reise for et menneske, så hvordan kan Steve være så bastant i sine uttalelser?

Alt skyldes en diamant som dukket opp på en elvebredd et sted i Brasil.

I denne diamanten ble det funnet en slags defekt, eller en urenhet, og det er i denne urenheten forsker Steve Jacobsen mener å ha funnet bevis for et skjult hav tusen kilometer under bakken.

diamond-1475978_960_720

For på overflaten til, og inne i selve diamanten, fant forskeren spor av hydroksid-ioner, et stoff som vanligvis ikke dannes uten at det er vann i nærheten.

Spor av metaller i urenhetene ga også Steve en ledetråd om på hvilket dyp denne diamanten hadde oppstått: Nesten 1000 kilometers dyp. Dermed kunne Jacobsen konkludere med at jordens vannlagre antakelig er langt større enn vi hittil har trodd.

– Dette viser at sirkulasjonssyklusen for vann her på jorden er langt større enn vi trodde, og at den strekker seg dypt ned i mantelen, forteller forsker Steve Jacobsen i artikkelen.

Vannet er imidlertid ikke i flytende form, slik som i et badekar eller en urinblære.

Vannet er i stedet bundet til andre stoffer, omtrent på samme måte som melk er bundet til mel og sukker i en kanelbolle. 

Nå stiller forskerne seg spørsmålet «Hvor kommer alt dette vannet fra»?

For det er vitterlig ganske store mengder det er snakk om. Hvis alt det bundne vannet i mantelen hadde havnet på jordens overflate ville det sannsynligvis legge alle landområder under vann.

Nå ønsker forskere å prøve å finne ut hvor gammelt vannet på (og i) jorden er. Hvis alderen nærmer seg 4,6 milliarder år, altså omtrent like gammelt som jorden selv, vil det sannsynliggjøre forklaringen om at vannet alltid har vært tilstede.

Hvis det viser seg å være yngre, vil det bety at vannet må ha kommet til senere.

Men fra hvor?

Den rådende teorien er at vann kan ha kommet til jorden gjennom kollisjoner med store, vann- og isholdige kometer.

Det spørs om den teorien holder.

stone-6580_1920

Illustrasjonsbilder: Pixabay

Via IFLScience

National Geographic