En rapport fra NASAs forsøk med den kontroversielle EmDrive-motoren skal være lekket, ifølge Science Alert.

Hvis funnene den presenterer er genuine, kan det se ut til at denne thrusteren virkelig fungerer – mot alle odds.

Likevel, du må fortsatt ta dette med en klype salt.

Forkjemperne for teknologien hevder dette kan være en revolusjon i romfarten, og at motoren kan ta en farkost til Mars på bare 70 dager. Men den typen fremdrift som motoren skaper, skal ifølge fysikkens lover være umulig.

Det skjer nemlig uten noen form for drivstoff eller utslipp. Det er en «virkning» uten en «tilsvarende motvirkning», slik Newton lærte oss at det alltid vil være.

Motoren er formet som en kjegle i metall. Ved hjelp av elektrisk energi fyres det av mikrobølger inn i hulrommet på innsiden, som takket være formen på kjeglen vil sprette rundt og skape fremdrift, i retning av den spisse enden. Du kan høre oppfinneren, Robert Shawyer, sin forklaring hos International Business Times.

En tidligere EmDrive-prototyp. By David A. Brady, Harold G. White, Paul March, James T. Lawrence, and Frank J. Davies.Eagleworks Laboratories, NASA Lyndon B. Johnson Space Center - 'Anomalous Thrust Production from an RF Test Device Measured on a Low-Thrust Torsion Pendulum' 50th AIAA/ASME/SAE/ASEE Joint Propulsion Conference paper, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=49595842

En tidligere EmDrive-prototyp. Foto: Offentlig eiendom, via Commons.

Ifølge den lekkede rapporten (som du kan lese her) ikke bare fungerer det, men det er en anselig mengde framdrift som genereres.

Nærmere bestemt 1,2 millinewton per kilowatt, i et vakuum.

Det er en størrelsesorden mindre enn en konvensjonell Hall-thruster (60 mN / kW). Men en EmDrive bærer ikke noe drivstoff, som er tungt. Det betyr at et fartøy drevet med denne kan være vesentlig lettere, hvilket kan gjøre opp for noe av forskjellen i praksis.

(Det arbeides også med ukonvensjonelle Hall-trustere, som også kan være litt av en mirakel-motor).

1,2 mN per kW er også to størrelsesordener større enn den nåværende beste løsningen uten drivstoff, nemlig solseil.

Dette er ikke første gang en hevder å ha observert at prototyper av teknologien skaper fremdrift under tester i vakuum. Foreløpig er det ingen fagfellevurderte studier som har bekreftet dette. Heller ikke denne gang er resultatene fagfellevurdert eller publisert – inntil videre.

Er funnet reelt, kan det likevel være at vi er vitne til et gjennombrudd her. Det gjenstår å se. Først når vi ser en slik motor virkelig drive et romfartøy ute i verdensrommet, kan vi si det sikkert.

Vi skrev tidligere i høst at avleggeren Cannae Drive faktisk skal testes i rommet, for å drive en «CubeSat» – en type miniatyr-satellitt som er mye brukt i forskning. Fungerer denne, er det nok fler som vil ta alt dette på alvor.

Hvis det er sant at motoren på sikt kan ta oss til Mars på 70 dager, kan den gjøre underverker for vår utforskning og kolonisering av naboplaneten.

Hit skal vi uansett – noe du kan lære mer om i den nye storserien «Mars», med premiere søndag 13. november klokka 22, på National Geopgrahic. Sjekk den ut her:

National Geographic