Ennå er vi ikke helt der at det er en hverdagslig begivenhet når noe menneskeskapt ankommer Mars.

Og i hvert fall ikke når det er to forskjellige romfartøyer som på samme tid skal i gang med hver sin jobb på røde planeten.

I ettermiddag er nemlig tiden inne for at ESAs utsendte Schiapareilli-landingsmodul skal touche ned på Mars’ overflate etter en nesten sju måneder lang reise gjennom verdensrommet. Samtidig skal en annen enhet, Trace Gas Orbiter (TGO), legge seg pent i bane rundt planeten.

exomars2016_descentinfographic_20160223_1280

Slik vil landingen foregå på Mars (klikk på bildet for større versjon). Foto: ESA

Denne dobbeltoperasjonen er et av de aller mest kritiske øyeblikkene på ExoMars-ferden, et samarbeid mellom Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og Den føderale russiske romorganisasjonen (Roskosmos).

Selve de to modulene som nå gjør seg klare for operasjonell drift er hovedsakelig europeiske, mens raketten som fikk dem på plass er av russisk herkomst – all forskningsdata skal likevel deles mellom de to organisasjonene.

Hovedformålet med ExoMars er å finne ut om det er, eller noen gang har vært, liv på Mars. Straks TGO-sonden er i bane, vil den studere planetens atmosfære på trygg avstand.

Mer spesifikt vil den se etter konkrete gasser som metan, som er en indikator på liv. Skulle den finne noe, har den også mulighet til å spore hvor på planeten det kommer fra.

En illustrasjon av modulen som skal gå i bane rundt Mars. Foto: ESA

En illustrasjon av ESO-modulen, som skal gå i bane rundt Mars. Foto: ESA

Schiaparelli, på sin side, vil frigjøres og treffe nevnte atmosfære i 21 000 km/t. Derfra skal den bremse opp, blant annet med fallskjermer og spesielle thrustere – og forhåpentlig lande mykt på overflaten.

Hvordan dette vil arte seg, kan du se i denne sanntids-simuleringen fra ESA:

21 000 km/t er for øvrig veldig kjapt, og en slik operasjon skjer derfor ikke uten forberedelser. Se bare på denne testen ESA gjorde på jordens overflate, for å teste de aerodynamiske egenskapene til Schiaparelli:

Modulen er først og fremst laget for å demonstrere teknologien og bane vei for en lignende, dramatisk landing for ExoMars-roveren i 2021. Men Schiaparelli skal etter planen også samle inn vitenskapelig data, så lenge batteriene varer. Også en russisk landingsmodul vil bli med på den neste ferden.

Allerede på søndag ble de to modulene separert fra hverandre i forberedelsen til dagens hendelse, som vil bli liveoverført av ESA i dag klokka 17.40 norsk tid.

Straks Schiaparelli har gjort unna landingen, har den bare et par dager på seg til å sende avgårde data til makkeren i bane rundt planeten, før de innebygde batteriene går tomme.

Samtidig har da jobben såvidt begynt for TGO-modulen, som i store deler av 2017 vil bruke tiden på å bremse ned farten og justere banen for å nærme seg Mars.

Denne prosessen, kjent som luftbremsing (aerobreaking), innebærer at modulen flyr gjennom planetens atmosfæren i de laveste delene av banen, for dermed å komme i en mer fordelaktig posisjon drøyt 400 kilometer over Mars’ overflate.

I mars 2018 er forhåpentligvis TGO i rett posisjon, og kan da begynne å sanke data om planetens atmosfære – en prosess som vil vare i rundt to år.

Allerede på Mars’ overflate er NASA-roverne Opportunity (den gamle traveren) og den nyere Curiosity, som nylig sendte hjem fantastiske nærbilder fra den røde planeten.

HUSK! Søndag 13. november kl. 22:00 starter National Geographic Channel sin nye storserie «Mars», som du kan få en smakebit av her:

National Geographic

National Geographic er en troverdig og engasjerende TV-kanal med lange tradisjoner, som formidler smart underholdning. For oss handler TV om både kunnskapsformidling og underholdning – du lærer alltid noe nytt av å se på National Geographic og kanalen passer for hele familien. Du kjenner igjen den gule firkanten vår som et stempel for kvalitet, og du finner oss på skjermen verden over. National Geographic er tilgjengelig i over 440 millioner husholdninger i 171 land og på 45 språk.