Alle som leser sportssidene i avisa vet at toppidrettsutøvere ofte legger inn treningsopphold i fjellene. Høydetrening.

Hva som egentlig skjer med kroppen i høyden, i tynnere luft, kan imidlertid være mye mer interessant – og komplisert – enn tidligere antatt.

Tidsskriftet Science skriver at de siste funnene til den pågående studien AltitudeOmics utfordrer den etablerte forklaringen på hvordan kroppen tilpasser seg høyden, og de lavere oksygennivåene der (via Science Alert).

En har til nå lært at kroppen kompenserer ved å produsere flere røde blodceller, og dermed «øke blodprosenten».

De røde blodcellene inneholder proteinet hemoglobin, som frakter oksygenet rundt i kroppen med blodstrømmen. Mer hemoglobin, har en antatt, betyr mer effektiv distribusjon av oksygen i kroppen.

– Det har vært den gjeldende forklaringen i 50 år, sier Robert Roach, som leder studien, til Science. Han er direktør for Altitude Research Center ved Universitetet i Colorado, USA.

Det de nå har funnet, er at selv korte eksponeringer for det lave oksygennivået i stor høyde, kan utløse en rekke komplekse endringer i de røde blodcellene. Endringene blir synlige allerede «over natta», før kroppen kunne rukket å produsere tilstrekkelig med nye blodceller.

Ikke minst er dette endringer som kan vedvare ut blodcellenes levetid på 120 dager, og dermed ha konsekvenser i flere måneder etterpå.

Som del av studien har 21 frivillige – tolv menn og ni kvinner, på 19-23 år – hatt flere opphold på 5 260 meters høyde, nær toppen av fjellet Chacaltaya i Bolivia. Her har en drevet verdens høyestliggende skisenter.

Høyden tilsvarer der basecampen ligger på Mount Everest.

Skisenteret på Chacaltaya.

Skisenteret på Chacaltaya. Ville Miettinen fra Helsinki, Finland – Chacaltaya, CC BY 2.0, via Commons.

Blodet deres ble analysert før, underveis og etter oppholdene.

De frivillige skulle blant annet gjennomføre en 3,2 kilometer lang tur oppover fjellet – men denne klarte de først ikke å gjennomføre, selv om dette var godt trent ungdom. På denne høyden har lufta bare omtrent 53 prosent av oksygennivået en møter ved havnivå, og de var blitt fraktet opp dit i en buss med normale oksygennivåer.

Et nytt forsøk to uker senere var imidlertid vellykket. Kroppen hadde tilpasset seg.

Etter dette ble de frivillige fraktet ned igjen fra fjellet. Da de kom opp igjen etter én til to uker, gikk den samme turen vesentlig bedre enn sist.

Da forskerne undersøkte hemoglobinet i kroppen deres, så de flere endringer i hvordan dette oppførte seg – nærmere bestemt hvor godt det holdt fast på oksygenet. Roach sammenlignet det med hvordan en baseball-spiller vil glippe ballen ved å løsne grepet på hansken.

Det var altså ikke et rent spørsmål om mengden hemoglobin, men oppførselen eller tilstanden til hemoglobinet. Disse biologiske endringene var større, og betydelig mer kompliserte, enn tidligere antatt.

 

Toppbildet: Galdhøpiggen, av Atvelonis, CC BY-SA 4.0, via Commons.

National Geographic