I 1953 fikk en ung kvinne jobb som en menneskelig datamaskin for The National Advisory Committee for Aeronautics (NACA).

En serie hendelser skulle lede til at NACA ble oppløst bare få år senere, og erstattet av en nå langt mer kjent organisasjon (med omtrent samme forkortelse).

USA og verden stod overfor en uvanlig hendelsesrik tid, og Katherine Johnson skulle trekkes rett inn i sentrum av begivenhetene. Likevel er det få som har hørt om henne – inntil nå.

Katherine Johnson i 1966. Foto: NASA

Katherine Johnson i 1966. Foto: NASA

NACA hadde begynt å ansette kvinner, både svarte og hvite, under krigen. Det fungerte så godt at de fortsatte, i en tid der landet fortsatt praktiserte formell diskriminering av den svarte befolkningen.

Borgerrettsbevegelsen var på vei inn i full blomst, men USA skulle få mennesker ut i verdensrommet før de fikk slutt på segregeringen. Og det var mye på grunn av den skjellsettende kvelden 4. oktober 1957.

Ingeniører og vitenskapsfolk hadde snakket om satellitter i årevis. Presidenten i USA visste at det kom. Likevel satte det en skikkelig støkk i amerikanerne da Sputnik 1 passerte over himmelen.

Tidenes første kunstige satellitt var sendt i bane rundt jorda – av Sovjetunionen. Og slik folk flest oppfattet det, skiftet maktbalansen der og da i deres favør.

Romkappløpet var i gang.

Nesten på dagen ett år etter Sputnik, den 1. oktober 1958, åpnet dørene til USAs store, nye – og sivile – romfartsorganisasjon: NASA.

NASA erstattet NACA, og de trengte de beste hjernene i landet. Sånn har det seg at den nå 98 år gamle Katherine Johnson ikke bare ble med inn i romprogrammet – men ble en nøkkelperson.

Nå skal hennes historie fortelles, i filmen «Hidden Figures» – som får norsk premiere i februar neste år. Nå er den internasjonale traileren akkurat lansert:

Johnson ble født i West Virginia i 1918, og viste tidlig utrolig teft for matematikk. Ifølge NASA gjorde hun seg ferdig med high school bare 14 år gammel, og gikk deretter ut av college som 18-åring, med grader i matte og fransk.

Kort tid senere, i 1938, ble hun ifølge Wikipedia den første afro-amerikanske kvinnen til å bli akseptert ved Universitetet i West Virginia for videre studier.

I 1953 fikk hun jobb hos NASAs forløper, NACA, som «datamaskin». Elektriske datamaskiner var ganske primitive, og kalkuleringer ble gjort av mennesker. Få var så glad i å telle som Johnson.

– Jeg telte alt. Jeg telte skrittene til veien, jeg telte trappetrinnene opp til kirken, antallet asjetter og sølvtøy jeg vasket … alt som kunne telles, telte jeg, sa hun ifølge NASA.

NASA skrev om Johnsons historie i forbindelse med at hun i 2015 mottok Presidentens frihetsmedalje fra Barack Obama. Dette er USAs høyeste sivile utmerkelse, ved siden av Kongressens gullmedalje.

Katherine Johnson mottok National Medal of Freedom i Det hvite hus den 24. november 2015. Foto: NASA/Bill Ingalls

Katherine Johnson mottok National Medal of Freedom i Det hvite hus den 24. november 2015. Foto: NASA/Bill Ingalls

Hos NASA kalkulerte Johnson romfartøyenes baner – en livsviktig oppgave. Hun beregnet også mulig returbaner for nødsituasjoner, og regnet ut «vinduer» for oppskytninger med optimale forhold.

Selv om NASA gradvis innførte elektroniske datamaskiner, skal astronaut John Glenn ha bedt om at Johnson personlig gikk gjennom beregningene for oppdraget Friendship 7, oppdraget der Glenn ble den første amerikaneren til å gå i bane rundt jorda, i februar 1962.

Innen da hadde hun allerede arbeidet med USAs første bemannede oppskytning, nemlig Alan Shepards flyvning ombord Freedom 7 året før. Hun jobbet senere på Apollo-programmet og var instrumentell for å plassere mennesker på månen.

I «Hidden Figures» spilles hun av Taraji P. Henson. Filmen har også blant andre Kevin Costner, Octavia Spencer, Kisten Dunst og Jim Parsons på rollelista.

 

«Hidden Figures» er produsert av 20th Century Fox. Studioet har samme eierskap som Fox Entertainment Group, som på sin side er deleiere av National Geographic Channel Norge – og dermed Natgeobloggen.no. 

National Geographic