Hvordan ville nattehimmelen på jorden ha sett ut hvis vi hadde mer enn én måne?

I motsetning til jordkloden har vår naboplanet Mars to måner, Phobos og Deimos.

Det høres kanskje stas ut med to, men i Mars’ tilfelle så er disse månene nærmest som knøttsmå tennisballer å regne i forhold til vår egen måne, Luna.

Phobos er for eksempel kun et par og tyve kilometer i diameter, mens jordens måne er mer enn 3700 kilometer i diameter.

Likevel skjuler Phobos noe interessant.

Da forskerne fikk se nærbilder av Phobos la de merke til at den lille månen hadde en serie kratere med merkelige plasseringer:

extra_large-1472557981-cover-image

Kraterene ligger pent på rekke, nesten som om noen har skutt på Phobos med en gigantisk maskinpistol.

Nå har en ny studie utført av forskere ved University of California, Santa Cruz, satt søkelyset på en mulig forklaring.

Forskningsarbeidet er produsert av Michael Nayak og Erik Asphaugog er publisert i Nature Communications.

I artikkelen forklarer Nayak at seriene med kratere på rad og rekke kan ha oppstått ved at Phobos først har blitt truffet av et objekt, og at kraften fra dette sammenstøtet har kastet store mengder steinmasser ut i bane rundt Phobos — før de etterhvert fanges inn av tyngdekraften og treffer Phobos’ overflate i et slikt mønster.

Denne type kratere kalles sesquinary craters (på engelsk), og er altså resultatet av et sammenstøt som lager et primær-krater.

Hvis et slikt sammenstøt skjer på jorden ville massene som slynges opp i atmosfæren falle ned igjen ganske raskt. På Phobos er ting annerledes, for den lille månen har svært svak tyngdekraft.

I tillegg er Phobos den månen i solsystemet som kretser nærmest sin morplanet — kun 9000 kilometer mellom Mars og Phobos, mens det er ca. 384 000 kilometer til jordens måne.

Dette gjør at i tillegg til de merkelig kraterne er Phobos’ overflate dekket med lange riller. Disse rillene er resultatet av den korte avstanden til Mars, og det er faktisk de sterke tidevannskreftene fra Mars’ tyngdekraft som har deformert Phobos’ overflate på denne måten.

Hvis materiale fra Phobos slynges ut i rommet vil de ta svært lang tid før det faller tilbake, og når det gjør det vil materialet treffe Phobos’ overflate i nettopp et slikt mønster.

Via IFLscience

Bilder: NASA/ESA/DLR/FU Berlin-Neukum, M.Nayak & E. Asphaug. 

National Geographic