Det er vist gjentatte ganger at vi mennesker går og rundt og husker på ting som aldri har skjedd.

Selv nære og kjære minner, eller erindringen av dramatiske øyeblikk vi har opplevd, kan stemme dårlig overens med det som egentlig hendte. Minnet er villedende, det er upålitelig …

– Jeg vil gå så langt som å si at hukommelsen i stor grad er en illusjon, skriver Julia Shaw.

Hun er forfatter av boka som heter nettopp «The Memory Illusion», og gjesteskribent hos Scientific American.

På bloggen deres har hun nå akkurat spurt flere andre eksperter på hukommelsen om hva hver av dem skulle ønske folk visste om minnet sitt.

Svarene, som du kan lese her, er fascinerende. Og nedslående.

– Bare fordi noen forteller deg noe med massevis av selvtillit, detaljer og følelser, betyr det ikke dermed at det faktisk skjedde. Du trenger en uavhengig bekreftelse for å vite om du har å gjøre med et troverdig minne, eller om det er resultatet av en annen prosess, svarer psykolog Elizabeth Loftus.

Hun er sett av over en halv million med denne TED-talken på temaet:

 

Forskeren Chris French har samme nedslående budskap:

– Det finnes i skrivende stund ingen metode for å avgjøre, i fravær av uavhengige bevis, hvorvidt et bestemt minne er sant eller falskt. Selv minner som er detaljerte og levende, og som en selv er 100 prosent sikre på, kan være fullstendig falske, sier han – som ett av hans fem punkter om dette.

Minnet er altså ikke til å stole på. Det er imidlertid ekstremt fascinerende.

Begynner du først å google «false memories» kan du fort, tror vi, bli sittende i timevis og bla gjennom Wikipedia – og bli mer og mer usikker på alt du noensinne trodde du har visst.

National Geographic