Tidligere denne måneden, snaut fem år etter den forlot jorda ombord en Atlas V-rakett fra Cape Canaveral, ankom romsonden Juno solsystemets desidert største planet: Jupiter.

Vi har allerede fått tilbake noen smakebiter av lyd(!) og bilde fra planeten, der NASA-sonden etter planen skal overleve i 20 måneder, tett inntil giganten og utsatt for dens massive stråling. De første virkelige nærbildene og målingene vil imidlertid først bli offentliggjort i august.

I mellomtiden kan vi more dere med en spennende fun fact: Jupiter er så uhorvelig massiv at den faktisk ikke går i bane rundt sola.

Slapp av – den har ikke plutselig gått «rogue» (igjen), og verden vil ikke gå under (ennå). Det er faktisk ganske logisk.

Juno. Illustrasjon: NASA/JPL

Juno. Illustrasjon: NASA/JPL

Jupiter er stor. Diger. Ikke bare størst i solsystemet, men 2,5 ganger mer massiv enn resten av planetene til sammen. 

Selv om den bare har én promille av massen til sola, er det nok til at deres felles tyngdepunkt ligger utenfor stjerna. Det påpekte nylig Tech Insider (via ScienceAlert). La oss forklare …

Sola står ikke stille. Ingenting står stille. Tyngdekraft fungerer nemlig ikke slik at mindre objekter går inn i bane rundt statiske, større objekter. Snarere er det sånn at når to objekter påvirkes av hverandres tyngdekraft, vil de stabilisere seg i en bane rundt et felles tyngdepunkt.

Stort sett er det likevel greit å si at ett objekt går i bane rundt et annet, fordi tyngdepunktet ligger et sted midt inne i det større objektet. Dette er tilfelle med jorda og månen. Månen går rundt oss – jorda vingler bare litt. Og jorda har selvsagt ingenting å stille opp med mot sola.

Men er det to større objekter som går i bane rundt hverandre, kan tyngdepunktet havne et sted imellom – i tomt rom. Dette er tilfelle med sola og Jupiter. Selv om sola er tusen ganger så massiv, er Jupiter stor nok og langt nok unna til at de begge dreier seg rundt et felles punkt like utenfor solas overflate:

 

Der har du altså en fun fact å slå i bordet med neste gang noen hevder du ikke er nerd.

Juno er for øvrig det første oppdraget viet til å studere Jupiters indre. Målet er ikke bare å forstå Jupiter, men også å få kunnskap som kan overføres til gasskjemper i andre solsystemer. Den skal måle planetens tyngdekraft- og magnetfelter, studere polene, samt kartlegge vanndampen inne i skyene.

Dette er den andre sonden som går i bane rundt planeten, etter Galileo. Denne var for øvrig atomdrevet, mens Juno er den første NASA-sonden med slik avstand til solen som er drevet av solenergi.

Les mer hos NASA.

 

Toppbildet: Jupiters overflate, «brettet ut» som et kart. NASA 

National Geographic